I iveren etter å kutte endte man i Avinor opp med at flyene ikke gikk når de skulle og i Posten kommer ikke brev og aviser fram når de skal. Det er lett å trå feil i monopolbedrifter med staten som en kortsiktig og uklar eier, skriver redaktør Magne Lerø.
I Avinor ville Randi Flesland bli flinkest i statsklassen når det gjaldt omstilling og i å levere de varene Stortinget bestilte. Hun kuttet og kuttet. Det hun ikke hadde beregnet, var flygeledere som satte seg på bakbeina og ble syke. Det nye styret konkluderte med at det forrige regimet hadde tatt for hardt i. Nå er det mangel på flygeledere. Denne mangelen utnyttet flygelederne til å kreve et svimlende høyt lønnstillegg. Den nye sjefen, Sverre Quale måtte bare punge ut. Han har sendt regningen til Liv Signe Navarsete. Nå er flygelederne friske nok til å jobbe ekstra mot skyhøy betaling. Og flyene går når de skal. Det er det viktigste – både for politikere og befolkningen. At det koster flesk, er en annen sak.
Nå er det posten som ikke går. For få uker siden lå det tusenvis av julekort som ennå ikke var sendt ut. Aviser og blad kommer ikke når de skal. I dag offentliggjør Nationen en oversikt som viser at bare to av 23 land i Europa kommer dårligere ut enn posten i Norge når det gjelder å levere post til rett tid. I dag er det 82, 4 prosent av A-posten som kommer fram dagen etter. Bare Latvia og Tyskland er dårligere på postombæring.
Det var ikke måte på hvor mye honnør som ble gitt til Kåre Frydenberg da han trakk seg som sjef for posten for et år siden. En storstilt nedbemanning var gjennomført og posten tjente penger som aldri før. Nå viser det seg at de er blitt dårligere til å levere post, særlig det siste halvåret.
Med god grunn spør både politikere og andre seg om hvorfor Posten brisker seg med 1,2 milliarder i overskudd, som resultatet ble i fjor, hvis de ikke gjør jobben sin.
Posten lover at alt skal være på skinner til påske. Dette bør konsernsjef Dag Mejdell og hans nærmeste ta på ramme alvor. Politikerne er begynt å raske med sablene.
– Mitt inntrykk er at Posten i for stor grad fokuserer på business fremfor å utføre primæroppgaven sin som er å få fram posten i tide, sier Aps fraksjonsleder i Stortingets transportkomité, Torstein Rudihagen til VG. Han varsler utskiftninger i styret dersom Posten ikke skjerper seg.
Å få posten fram når den skal, bør være en smal sak for Dag Mejdell. Postfunksjonærer er enklere enn flygeledere å ha med gjøre. Vi har imidlertid registrert at ansatte i Posten klager over at nedskjæringene har vært for tøffe og at arbeidspresset er for stort. Mejdell får sette inn de ressursene som trengs. Og betale det det koster. Det er ikke akseptabelt at man ikke makter å innfri konsesjonsvilkårene.
Det er imidlertid andre spørsmål Dag Mejdell er mer opptatt av. Posten mener da taper en halv millibar i året på å opprettholde ulønnsomme tjenester. I fjor foreslo Posten å legge ned 300 postkontorer og tilby ”post i butikk” som en erstatning. De ønsker også å bli kvitt påbudte om å tilby banktjenester.
I Samferdselsdepartementet er det i tvil.
– I forhold til den forrige regjeringen har vi en annen oppfatning av Postens rolle som samfunnsaktør. Posten har andre kvaliteter enn andre bedrifter, og dette er vi mer opptatt av en det forrige regjeringen, sier statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) til Dagens Næringsliv.
Han sier også at posten skal drive lønnsomt, men at det ikke er aktuelt å gi tilskudd for at posten skal utføre ulønnsomme aktiviteter.
Detter henger ikke på greip. Dag Mejdell driver et AS. Aksjeselskaper skal ikke drive med ting de taper penger på. Om noen år blir det full konkurranse også når det gjelder brev og julekort. Mejdells oppgave er å forberede seg på en denne situasjonen.
I det lange løp kan man ikke ha en eier som pålegger en å drive ulønnsomt. Tungesvik og Liv Signe Navarsete må bestemme seg. De må la Dag Mejdell drive lønnsomt. Hvis regjeringen vil bevilge en halv milliard for at folk skal kunne gå på posten istedenfor på butikken, må de gjerne gjøre det. Det blir ryddigere å gjøre det slik enn la Posten bli en slags mellomting mellom et as og en forvaltningsbedrift.