Når Røkke går ut av Aker Yards, er det ikke noe poeng at staten går inn som minoritetsaksjonær, slik Yngve Hågensen foreslår. Staten er ingen bjellesau for investorer som er opptatt av å beholde hovedkontoret i Norge, skriver redaktør Magne Lerø.

Der Kjell Inge Røkke går ut, vil tidligere LO-leder Yngve Hågensen at staten skal gå inn, merkelig nok. Han sier til Dagens Næringsliv i dag at den norske stat bør kjøpe en del av Røkkes aksjer i Aker Yards som nå er til salgs.

– Det er en stor utfordring hvordan selskapet skal videreføres med dagens konsept med hovedkontor i Norge og med tanke på hva hele den maritime næringen har betydd, sier Haagensen. Han mener det holder at staten tar en minoritetspost. Det vil gi en politisk signaleffekt til private investorer, ifølge Haagensen.

Aker Yards har rundt 20 000 ansatte. Kun 1800 av dem jobber på syv verft i Norge. Det kan jo stilles spørsmål om det er naturlig at hovedkontoret ligger et sted hvor kun 10 prosent er ansatt. Når Aker Yards får nye eiere, vil en neppe komme unna en diskusjon om det vil være strategisk riktig å flytte hovedkontoret. Noe taler også for at hovedkontoret kan ligge i Norge hvor en har stor kompetanse på nettopp det en driver md.

Høyst sannsynlig blir de nå utenlandske eiere som overtar styringen av Aker Yards. Røkke har nese for hvor det er penger å tjene. For en del investorer er Røkke en bjellesau. Når Røkke selger seg ut at Aker Yards, bør ikke Yngve Hågensen gjøre seg store forhåpninger om at andre vil gå inn fordi staten går inn. Snarere tvert imot. De følger heller Røkke enn staten. Private investorer som uansett vil inneha en minoritetsandel, er ikke opptatt av å gå hånd i hånd med staten ut og inn av selskaper. Det er eiere som har strategiske interesser og med store eierandeler som er opptatt av å få staten med på laget.

Staten har ikke noe å gjøre som minoritetsaksjonær i Aker Yards. Vi merker oss at ikke engang Jan Bøhler (A) hopper på Haagensens forslag.

Yngve Hågensen sitter i styret i Aker Yards. Han ser det nok som sin oppgave å gjøre det beste ut av situasjonen. Haagensen vil imidlertid ikke kritisere Kjell Inge Røkke for at han selger seg ned. For Haagensen er Røkke en industribygger. Han har bestått prøven. Han er tatt inn i varmen. Han viser til at Røkke og Aker-systemet fortsatt er opptatt av å investere i Norge.

Men er ikke dette slik det skal være da? Er ikke Kjell Inge Røkke en kapitalist på lik linje med andre kapitalister? De selger seg ned eller ut av noen selskaper for å frigjøre kapital som gjør det mulig å satse på nyskaping eller gå inn i selskapet der inntjeningspotensialet er større.

Stein Erik Hagen solgte Rimi til utlendinger. Han har brukt pengene sine på å kjøpe seg opp i Orkla.

Å selge seg ut av Aker Yards er ikke en atferd vi forventer av en langsiktig nasjonal industribygger. Men både Yngve Hågensen og andre regner med at Røkke vil investere tungt i andre virksomheter i Norge. Derfor møter han forståelse og ikke kritikk for at han selger seg ut. Hva Kjell Inge Røkke skal bruke milliarden han får for 40 % av aksjene i Aker Yards, er ikke godt å si. Noen mener han vil satse innen olje. Vi får vente og se.

Flere har hevdet at Røkke ikke ville solgt seg ut av Aker Yards dersom han hadde fått Hydro inn på eiersiden i Aker Kværner. Da ville han fått frigjort en del milliarder. Men Hydro prioriterte Statoil. Det er det ingen ting å si på. Hvert selskap og enhver eier må opptre ut fra hva de mener tjener egne interesser best. Staten kan ikke ha en styrende hånd over denne utviklingen.

De ansatte frykter hva som kan komme til å skje dersom det blir utlendinger som overtar styringen av Aker Yards. Den frykten er forståelig. Det er bare i den grad norske verft er konkurransedyktige på pris og kvalitet, man kan føle seg rimelig trygg. Slik ville det vært med Røkke som eier også.

Kanskje ser Kjell, Inge Røkke at det er nødvendig å bygge ned i Norge om noen år. Kanskje er det slik at han heller vil være med å bygge opp nye arbeidsplasser enn å legge ned gamle.

Vi venter på neste trekk fra Kjell Inge Røkke. Han har definitivt større planer enn å drive med rekefiske fra egen båt i Oslofjorden.