Svein Aaser og vil hente hjem oljepengene og gjøre Oslo til verdens finanssentrum. Nå er kapitaleiere, lobbyister og Jan Bøhler med følge i sving, selv om Finansdepartementet ikke vil la norske meglere leke med oljeformuen. Velg små skritt, skriver redaktør Magne Lerø.
I siste nummer av Økonomisk Rapport lanserte tidligere DnB NOR-sjef, Svein Aaser, Oslo som verdens finanshovedstad. I fjor nøyde han seg med å si at finansmiljøene i Norge burde få forvalte større deler av den kapitalen staten rår over. Aaser snakker om kapital som Norges nye råvare.
Jan Bøhler, leder for Oslo Ap, har nå satt seg i sving for å få gjort alvor av ideen om å gjøre Oslo til et finanssentrum på lik linje med New York og London, skriver Dagbladet i dag. I første omgang kan det virke som dette er nesten like enkelt gjort som sagt. Det er bare å hente hjem den enorme oljeformuen. Spørsmålet er om vi er dyktige nok eller om dette er jevngodt med å forlange at to sprintere fra Norge skal med på det amerikanske laget på 4X100 meter stafett.
Blir vi verdensmestre i forvaltning ved å ville det og trene målbevisst på å bli det? Eller vil det alltid være slik at den beste kompetansen vil finnes i verdensbyer som London og New York. De er ikke finansbyer isolert sett, men metropoler som har innflytelse over politikk og næringsliv og som fungerer som magneter for kompetent arbeidskraft.
Jan Bøhler har Ap-representantene Steinar Gullvåg og Gunvor Eldegard med seg. Tidligere Telenorsjef og Ap-medlem, Thormod Hermansen støtter visjonene. Det samme gjør Stein Lier-Hanssen i Norsk Industri, også han med Ap-bakgrunn.
I finansbransjen er man selvsagt interessert i at Oslo blir mer sentral. Jan Petter Sissner, som nå er leder for Kaupting synes det er gode grunner både for å velge London og like mange grunner for å flytte forvaltningen til Oslo. Han peker på at Skagenfondene forvaltes på et utmerket måte fra Stavanger. Og i Stavanger er det ikke akkurat et stort finansielt miljø. Han ser en fare, lønningene til meglere kan bli et politisk problem i det norske klimaet.
Børsdirektør Bente A. Landnes sier til Dagbladet at Oslo er blitt et kraftfullt finanssentrum. Hun avviser ikke tanken om å gjøre Oslo enda mer sentral, men peker på at dette må ta tid.
Dagbladet mener ellers å vite at kapitaleier som Jens P. Heyerdahl, Fred Olsen, Kjell Inge Røkke og Johan H. Andreassen skal være positive. Lobbyistene Asbjørn Eikeland og Per Morten Vigtel skal være i gang med saken.
Statssekretær i Finansdepartementet, Geir Axelsen, vender tommelen ned. Han sier han ikke forstår hvorfor uerfarne skal få ”leke med” oljeformuen.
– Jeg tror ikke skattebetalerne ville bli så glade hvis vi lot folk som ikke var maksimalt kompetente trene på vår egen oljeformue, sier Axelsen.
Svein Aaser mener det bør nedsettes et utvalg bestående av politikere, representanter fra finansnæringen og Pensjonsfondet som kan vurdere om dette er veien å gå. Det er det som nå bør skje. Det må ikke nå legges opp til et politisk kjør i kulissene der målet er å slå fast at oljeformuen skal hentes hjem før alle sider ved dette er vurdert.
Finansminister Kristin Halvorsen har sagt hun ønsker å forandre verden ved hjelp av oljefondet, eller ”Statens pensjonsfond utland” som det nå heter. Det vil hun gjøre ved å gå ut og inn av selskaper ut fra om de holder seg innenfor de etiske standarder som er fastsatt for fondet. Hun må ikke ha forvaltere sittende i Oslo for å gjøre det.
I Stockholm snakker også politikere og næringslivsfolk om å gjøre Stockholm til et ledende finanssentrum på verdensbasis. I dag ligger de på 26 plass. Oslo ligger på 34 plass.
Det virker litt tafatt at ”kapitallandet Norge” skal ligge så langt nede.
I denne saken bør det ikke være et enten eller. Det er full mulig å gå skrittvis fram. En del av oljeformuen kan forvaltes fra Oslo. Vi kan se om de norske meglerne gjør det like fra som supermeglerne i London. Vi må ta på alvor den skepsis som er til stede i Finansdepartementet. Ellers har vi vel snart fått så mange sjokk når det gjelder lederlønninger og fallskjermer at vi tåler noen hundre flere aksjemeglere som tjener mer enn norske fotballspillere og idrettshelter som gjør det stort i utlandet.