Det var politisk strategi av første klasse, lansert med kraft og engasjement slik Jens Stoltenberg kan, som ble servert på landsmøtet i går. Stoltenberg har de egenskapene som trengs for å bli en lederskikkelse i den globale i klimapolitikken, skriver redaktør Magne Lerø.
Det begynte å festne seg et inntrykk av at Ap og Frp er de partiene som vil satse minst på kraftige reduksjoner i klimagassutslippene. SV er miljøpartiet, Ap et motvillig haleheng. Dette kunne ikke Ap leve med i en tid da reduksjon av C02-utslipp er blitt en av de viktigste sakene på den politiske dagsordenen, nasjonalt og internasjonalt.
I går slo Jens Stoltenberg til og tilrev seg initiativet i klimapolitikken. Det var intet mindre enn en sjokkbølge han sendte ut over landsmøtedeltakerne. Ingen hadde ventet så tøffe mål. I dag kan Jens Stoltenberg stå fram som verdens mest miljøradikale statsminister. Regjeringen vil overoppfylle Kyoto-avtalen. Mens avtalen legger opp til at norske utslipp kan være en prosent høyere enn i 1990, lover Stoltenberg at utslippene i 2012 skal være 9 prosent lavere. Helt fram til i går måtte Ap tåle kritikk for at de lå langt på etterskudd når de gjelder å leve opp til Kyotoavtalen.
For noen uker siden ble det mye oppstyr rundt miljøvernminister Helen Bjørnøy som garanterte at klimagassutslippene skulle reduseres med 20 prosent innen 2020, slik EU legger opp til. I går slo Jens Stoltenberg fast at det skal kuttes med 30 prosent. Mer enn det har ikke engang miljøbevegelsen bedt om.
Stoltenberg stoppet ikke der. Innen 2050 skal Norge ha kuttet de globale CO2-utslippene med like mye som vi selv slipper ut.
Lars Haltbrekken, lede for Naturvernforbundet, sier han ble sjokkert og svært overrasket over at Stoltenberg gikk så langt.
Nå kommer diskusjonen om hvordan målene skal nås. Her vil LO være opptatt av at det ikke må legges for store byrder på industrien, og SV vil ivre for minst mulig kjøpe av kvoter og mest mulig kutt i våre egne utslipp. Her vi også opposisjonen ha ulikt syn. Jens Stoltenberg har imidlertid innkassert seieren på målsiden. Denne rekorden vil bli stående en stund. Regjeringen vil selvsagt bli kritisert for ikke å gjøre nok på miljøsiden. Men etter Stoltenbergs dristige kuttmål, vil det ikke være grunnlag for å beskylde Ap for å være en ”miljøtafatt”.
SV er selvsagt fornøyd med den avklaringen som skjedde i går. De har presset på for at regjeringen skal føre en dristig miljøpolitikk. SV kan utlegge Stoltenbergs tale som en seier og et gjennomslag for deres syn. Det er imidlertid ikke bare positivt at Ap nå så ettertrykkelig forsøker å sette seg i førersete i miljøbilen. Miljø har vært et område SV har profilert seg på. Nå virker det som om også Ap vil kjempe om posisjonen ”miljøpartiet”.
Miljøsaken er blitt viktig for velgerne. Det kan virke som om Frp har oppdaget det for seint. Jens Stoltenberg avviste bryskt i går utspill fra Ketil Solvik Olsen (Frp) om et forlik i klimapolitikken med å henvise til at de ennå ikke har akseptert Kyoto-avtalen. Stoltenberg vil fastholde at Frp er en miljøsinke.
Dagsavisens politiske redaktør, Arne Strand, mener Stoltenbergs tale i går er den beste han har holdt på et landsmøte. På forhånd var forventningene spent høyt. Og Stoltenberg var i sitt ess. Stoltenberg, i likhet med Kjell Magne Bondevik, er blitt kritisert for at å ha for få egne saker en vil kjempe igjennom. Stoltenberg legger nå bredsiden til i miljøpolitikken. Dette skal bli hans sak. Han forsøkte seg i nyttårstalen med å omtale satsingen på CO2-rensing som et månelandingsprosjekt. Det fungerte der og da, men i ettertid viste det seg at dette for det meste var ord i litt stor størrelse.
Det var politisk strategi av første klasse, lansert med kraft og engasjement slik Jens Stoltenberg kan, som ble servert i år. Det er selvsagt en mulighet for at Jens Stoltenberg ikke klarer å følge opp, at han har vil satse for mye på at vi ved kvotekjøp skal betale oss til god miljøsamvittighet.
Det han håper på er nok at han skal få en internasjonale posisjon i klimapolitikken. Et av Stoltenbergs poenger er at de rike land må være villig til å betale svindyrt for egne utslipp. Slikt liker representanter fra Afrika og Asia å høre.
I dag kommer Gro Harlem Brundtland til Aps landsmøte. For 20 år siden gikk hun inn i historien med sin rapport til FN om en bærekraftig utvikling. Det kan være hun ser det som sin oppgave i dag og forsterke den miljøposisjonen Ap forsøker å innta. Stoltenberg har de egenskapene som er nødvendig for å bli en lederskikkelse internasjonalt i klimapolitikken. Han er klar til å overta stafettpinnen fram Gro Harlem Brundtland og løpe neste etappe som global miljøpolitiker.