Dag Terje Andersen får motbør fra DNB NOR når han forsøker å få overtalt styret til ikke å la sjefene pensjonere seg like tidlig som de gjør i LO. Og fint lite blir forandret av å skifte ut Thorleif Enger med Harald Norvik i Telenor, skriver redaktør Magne Lerø.

Rød offensiv i børsgigantene, er tittelen Aftenposten bruker på et intervju med næringsminister dag Terje Andersen. Det vil leser virker ikke spesielt offensivt, og ikke spesielt rødt.

Det blir ingen rød revolusjon i Telenor selv om Harald Norvik erstatter Thorleif Enger som ny styreleder. Norvik har vært statssekretær i Ap, men nå opptrer han først og fremst som næringslivsleder. Han har vært sjef for Statoil og har styreerfaring i bøtter og spann. Norvik bør kunne bli en utmerket styreleder i Telenor. Bjørg Ven fortsetter som nestleder i stryet og Kjersti Kleven og Olav Volldal blir nye styremedlemmer. De har begge erfaring som leder i næringslivet.

Det ble spådd at salg av Opplysningen 1881 ville bli en vanskelig sak for styret i Telenor. Nå har Carot Communcation kommet inn på eiersiden, og Telenor har redusert sin eierandel til 27 prosent. Det er langt unna statlig kontroll. Hvis flertallet vil selge en eller annen gang, hjelper det lite hva de rød grønne måtte mene. Han vil ikke forsøke å påvirke styret i Telenor til å gå imot et salg dersom eierne av Opplysningen 1881 mener det er forretningsmessig riktig.

Vi regner med at Dag Terje Andersen makter å finne en kvinne som kan bli styreleder i ett eller flere av de statsdominerte selskapene. Grete Faremo, Grace Reksten Skaugen, Anne Carine Tanum, Gunn Wærsted og Kaci Kullmann Five trekkes fram. Noen av disse er mer blå enn røde. De har imidlertid det til felles er at de ikke vil ta noen instruksjon fra Dag Terje Andersen om hva de skal mene om aktuelle saker. De går ikke inn i styret med bundet mandat til noe som helst. Andersen er klok nok til ikke å forsøke å legge føringer for hvordan de skal skjøtte sitt styreansvar. Han har imidlertid en interesse av at det skal skapes et inntrykk av at det nå skjer mye på ”verktøyfronten”.

Dag Terje Andersen har sagt han vil sende et brev til styrene der staten har store eierinteresse. Det må han gjerne gjøre. Aktive eiere er gode på ha. Men hvis Andersen forsøker å blande ”butikk og politikk”, vil han få motbør. Eller rettere sagt: Styret vil overhøre ham.

Harald Norvik vil nok velge litt mer diplomatiske vendinger enn sin forgjenger Thorleif Enger. Men han vil for all del hindre at det skapes et inntrykk av at han er en løpegutt for de rødgrønne i et børsnotert selskap.

De rødgrønne vil stramme inn når det gjelder lønn, bonus og pensjoner til ledelsen. Det trengs. Staten har skaffet seg en ny lovbestemmelse som sier at det er generalforsamling som skal vedta rammen for lønninger og godtgjørelse til toppledelsen. Det betyr at staten kan tvinge sin vilje igjennom der de har flertall. Her kan det bli en del baluba fremover.

Da Rune Bjerke ble ansatt som sjef for DnB NOR i fjor, fikk han lavere pensjonsalder og større fallskjerm enn de retningslinjene banken nå har vedtatt. Også konsernsjefene i Statoil, Hydro og Telenor har lavere pensjonsalder og større fallskjerm enn statens retningslinjer tillater.

På generalforsamlingen i DNB NOR tirsdag kveld, gjorde departementsråd Per Sanderud det klart at banken ikke tilfredsstiller eierens krav når det gjelder pensjonsalder og nivået på ytelsen.

DnB NOR-sjef Rune Bjerke har en pensjonsavtale som gir ham 70 prosent av lønnen ved fylte 62 år. Staten vil ha maks 66 prosent fra tidligst fylte 65 år.

DnB NORs styreformann Olav Hytta vil imidlertid ikke love at statens krav blir etterkommet. Han sier til Aftenposten at han er uenig med de statlige retningslinjene som sier at pensjonsalderen bør være 65 år eller høyere.

– Vi synes 62 år er riktig. Dette er særdeles arbeidskrevende jobber, og de krever stor endringstakt. Det kan være folk på 65 og 70 som har de egenskapene, men vi mener det er risikabelt å ha høyere pensjonsalder enn 62 år, sier Hytta, som selv er 63 år og pensjonist.

Hytta bekrefter at det var et helt bevisst valg ikke å følge statens krav om 65 år som laveste pensjonsalder. Styret mente det var faglig feil.

Er det faktisk tilfelle at personer på 62 år ikke klarer en jobb som toppsjef godt nok? Det tviler vi på. Det kan være et større problem at toppsjefer gjerne har sittet lenge nok når de er 62 år. Men en burde funnet fram til andre ordninger enn å gi full pensjon. En kunne for eksempel få gå av som toppsjef, men forplikte seg til å jobbe som konsulent for virksomheten til man fyller 65 år.

Regjeringen vil vi skal jobbe lenger før vi pensjonerer oss. Det bør også gjelde sjefer.

Det er ikke enkelt å få snudd en utvikling. De tenker jo på samme måten i LO. Der kan man gå av med full pensjon tidlig i sekstiårene. Vi tar det som en selvfølge at Dag Terje Andersen også engasjerer seg for at alle skal jobbe lenger også i LO.