Når Olav Søfteland først skal uttale seg om den ramsalte kritikken han er blitt utsatt for, burde han kommet opp med noe mer substans enn at han synes ting ”virker veldig rart”. Kommer han ikke raskt opp med gode forklaringer, er hans dager som veidirektør talte, skriver redaktør Magne Lerø.

Veidirektør Olav Søfteland svarer i dag på kritikken fra prosjektlederen for E18-utbyggingen, Karl Høiland. I helgen ble det kjent at Høiland har skrevet et brev til Samferdselsdepartementet der han hevder at sikkerhetsarbeidet var så dårlig at det kunne ha skjedd flere dødsfall.

–          Det er sagt mange ting både eksternt og internt i denne saken som jeg har lyst til å ta til motmæle mot, deriblant brevet fra Høiland Brevet har skapt mye avisskriverier og mye av det jeg har lest virker veldig rart, sier Søfteland til VG. Mer vil han ikke si. Ikke til NRK heller. Han vil vente til internrevisjonen har levert sin rapport.

Slik taler en leder som ikke er på høyden med situasjonen. Søfteland ser ut til å befinne seg i tunnelen. Han må komme seg ut i fri luft og svare skikkelig for seg.

 

Karl Høiland har ikke tillit til at ledelsen i Vegdirektoratet vil legge alle kortene på bordet om hva som har skjedd i forbindelse med utbyggingen av E18. Derfor har han sendt sitt brev utenfor tjenestevei, direkte til statsråden. Høiland har altså ikke tillit til Søfteland og hans folk. Det bør Søfteland svare på nå. Det har ikke noe med internrevisjonen å gjøre. Hva vil Søfteland foreta seg for å skape gode arbeidsforhold internt?

 

Vi har ventet i tre dager på Søftelands svar på den knallharde kritikken fra Karl Høiland. Når Søfteland svarer, bør en kunne forvente at han kommer med noe mer enn å si at mye av det han leser i avisen virker veldig rart. Han har da en stor stab rundt seg som for lengst bør han fått oversikt over hva som skjedde under E 18-utbyggingen.

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete åpner for en ny gransking etter at Vegdirektoratet har gransket seg selv.

Om Olav Søfteland vil overleve som veidirektør, er ikke godt å si. Han opptrer ikke overbevisende. Den eneste måten Søfteland kan overleve på, er å sørge for at absolutt all informasjon og alle kritiske vurderinger foretatt nede i systemet kommer fram. Søfteland må overbevise Liv Signe Navarsete om at det ikke er noe mer å finne om man går i gang med en intern gransking. En ekstern gransking etter at Vegdirektoratet har gjennomført en intern gransking, er jevngodt med å si at man ikke har tillit til ledelsen. Da må Søfteland trekke seg umiddelbart.

Det er viktig å ha hodet kaldt når man skal bedømme hvem som har ansvar for hva i en slik sak. I en så pass stor organisasjon som Vegdirektoratet er det uenighet og spenninger både om faglige og organisatoriske spørsmål. Det at noen har stilt spørsmål ved sikkerheten, er ikke jevngodt med at sikkerheten har vært for dårlig. Det avgjørende er hvem som har ment hva og hvilke kompetanse og ansvar de har i organisasjonen.

Denne saken illustrerer samtidig at det ikke er problemfritt at utbygger også har ansvar for sikkerhet. I NSB har man skilt mellom tilsyn og drift. Vi har fått en egen tilsynsorganisasjon for jernbanen. Det samme har vi i luftfarten.

Politikerne stiller nå spørsmål om det samme bør skje når det gjelder veinettet. Det er grunn til å utrede om dette er veien å gå.