Det vitner om uforstand når de ansatte i Statoil ikke vil gi plass til en fra Hydro i styret. Flertallsmakt skal ikke brukes på denne måten, skriver redaktør Magne Lerø .  

De ansatte i Statoil har tre representanter i styret. Nå de nå fusjonerer med Hydro, skulle en tro de Hydro-ansatte ville få en av de tre representantene. Men de tre som nå sitter i Statoils styre, sier de ikke ønsker å trekke seg. De vil heller at reglene skal endres slik at de ansatte får fire representanter i styret. Det har ledelsen i Statoil sagt nei til.

De ansattes representanter i Statoil-styret sier de vil fortsette i styret fordi styret trenger kontinuitet. Saken ender nå i Bedriftsdemokratinemda

Dette minner oss om alt det bråket som oppsto da SAS og Bråthen slo seg sammen. De ansatte klarte å holde striden om ansiennitet og representasjon gående i årevis.

I et styre skal ulike grupper av ansatte være representert. Det er krevende å kombinere dette med at ansatte fra de to selskapene som fusjonerer også bør være representert. Den holdingen de ansatte i Statoil har inntatt, vitner om uforstand. Ingen er tjent med å gjøre arbeidsplassen sin til en slagmark for interessemotsetninger.

Dersom de ansatte i Statoil skal vise sin makt på denne måten, vil det hemme arbeidet med å skape en organisasjon og en felles kultur i det nye selskapet.

De Statoil-ansatte bør snu jo før jo heller. De bør ikke la saken komme opp for Bedriftsdemokratinemnda. De bør klare å innse at de er mest tjent med å vise vilje til å finne løsninger som tilfredsstiller begge parter.

Det er i realiteten Statoil som kjøper Hydros olje –og gassdivisjon. Statoil-sjef Helge Lunde fortsetter. Ca 70 prosent av lederne i det nye selskapet kommer fra Statoil. Og de ansatte i Statoil er i solid flertall. For de ansatte i Statoil gjelder det å ikke misbruke den makten de har. Det gode demokrati og den gode arbeidsplass kjennetegnes av vilje til smidighet og til å finne løsninger som forener og ikke splitter.