Reiten fikk viljen sin

Eivind Reiten fikk det som han ville også når det gjaldt Hydro Polymer. Dag Terje Andersen og de rødgrønne må notere seg for et nytt industrinederlag, men dette kan bli meget bra for de ansatte, skriver redaktør Magne Lerø.

Norsk Hydros salg av Hydro Polymers til britiske Ineos ble et nytt nederlag for de rødgrønne. De ansatte, LO og næringsminister Dag Terje Andersen ville ikke ha noe salg. De ville ha Yara-modellen på nytt, et børsnotert selskap der staten var inne på eiersiden. Istedenfor velger Hydros konserndirektør Eivind Reiten å cashe inn 5,5 milliarder med en gang. Ved en børsnotering ville selskapet blitt priset til 4-6 milliarder kroner. 

De ansatte i styret stemte imot. Det gjorde også Grete Faremo. Hun har ikke gitt noen stemmeforklaring. Det trenger hun ikke. Det er lov å ha samme syn som de ansatte og den største eieren. Eivind Reiten og flertallet i styret styrer imidlertid etter hva som er mest lønnsomt for Norsk Hydro.

Næringsminister Dag Terje Andersen sier han er overrasket over salget. Men han er klok nok til ikke å gyve løs på styre og ledelse i Hydro slik en del rødgrønne politikere gjør. Andersen har bedt om et møte med Ineos for å høre hva slags planer de har for Grenland-selskapet. Da vil ha få høre at britene har kjøpt selskapet for å drive det videre og ansatte flere, ikke nedbemanne, slik de ansatte frykter. Det sier i alle fall sier direktør i Ineos, Chris Tane, det til Dages Næringsliv i dag.

 

Ineos er verdens tredje største kjemiselskaper med en omsetning på 220 milliarder koner. De ansatte bør kunne se muligheter og ikke bare trusler ved å komme inn i denne sammenhengen. Man har ingen garanti for at arbeidsplassene ville vært tryggere om Hydro Polymer hadde blitt børsnotert under navnene Kerling, slik planen var.  

Med dette salget har Eivind Reiten snart fullført prosessen med å omformere Norsk Hydro fra å være et konglomerat til et rendyrket industriselskap. Hydro skal satse på aluminium- og her skal det virkelig satses.

 

Den strategiske beslutningen om ”rendyrking” som styret i Hydro har tatt, har både ansatte og eiere forhold seg til. Derfor aksepterte man også planene om at Hydro Polymer ble skilt ut som eget selskap slik Yara ble det i 2004. Yara har vært en suksess. Man håpet at Hydro Polymer eller Kerling ville bli det samme. Det hadde man ikke hatt noen garanti for. Yara har en langt sterkere posisjon i markedet enn Hydro Polymer ville fått.

Jan Bøhler (Ap) synes salget til Ineos er så ille at det bør føre til at styrelederen, Jan Reinås, skiftes ut. Han lar også Eivind Reiten smake pisken. Han sier til Dagens Næringsliv at Reiten med dette girt dårlige signaler om hvordan han vil opptre som styreleder i StatoilHydro.

Bøhler mener denne saken viser at styret i Hydro ikke er i stand til å tenke langsiktig industribygging. Statoil solgte i sin til Boraelis som nå er flyttet ut av landet. Bøhler frykter at det samme vil skje med Hydro Polymers. Rolf Terje Klungeland (Ap) henger seg på kritikken.

Dette blir for enkelt. Det må være grenser for hvor dogmatiske man skal være i sin motstand mot utledninger. Det er ikke slik at utlendinger som kjøper norsk selskaper gjør det for å legge de ned eller flytte virksomheten ut av landet. Ineos sier faktisk de vil gjøre det stikk motsatte.