Styret i Opera ville fjerne gründeren Jon S. von Tetzchner som sjef. Han svarer med å sparke styret. Eier en gründer 15 prosent av aksjene i er børsnoter selskap, er han tydeligvis mektig nok til å få det som han vil, skriver redaktør Magne Lerø.
Opera Software ble notert på børsen i 2004. Da var selskapet verd 1 milliard kroner. I 2006 steg verdien til det tredobbelte. Siden gikk det bratt nedover igjen, og nå er selskapets markedsverdi 1,6 milliarder. Det er standard børslogikk at det da stilles spørsmålet om ledelsen driver selskapet tilfredsstillende. Dagens Næringsliv skriver i dag at styret i Opera mener at tiden er inne for å flytte Tetzchner til en annen stilling i selskapet.
380 ansatte i Norge, Sverige, USA, Kina, Japan, Korea og India sørger for å holde ved like og nyutvikle programvare til nettlesere for Pcer, mobiler og andre duppeditter. Man kan ikke regne med et bedre marked enn det man nå har. Det er nå resultatene skal komme. Det mener i alle fall styret.
Det er styrets plikt å sørge for at selskapet har en ledelse som leverer resultater. Det sies at det er saken, ideen, som driver gründeren Tetzchner, ikke penger. Derfor har han avvist alle tilbud han har fått fra ivrige kjøpere som gjerne skulle hatt kloa i Opera.
Som administrerende direktør i et børsnotert selskap må han ha fokus på resultater og aksjekurs. Det kan virke som om styret og Tetzchner ser noe ulikt på hva det innebærer. Han tenker langsiktig. Styret er opptatt av å levere nå, for tiden er inne. Styret mener tydeligvis det ikke drives godt nok når aksjeverdien stuper.
Tetzchner eier 15 prosent av selskapet. Kari Stautland, enken til medgründeren Geir Ivarsøy eier 13 prosent. Andre i ledelsen har også aksjer. Tetzchner kontrollerer i realiteten over 30 prosent. Det betyr kontroll på generalforsamlingen.
Det ender med at Nils A. Foldal går av som styreleder og at Ole Peter Lorentzen og Grace Reksten Skaugen går ut av styret. Og Tetzchner får inn sine gen folk.
Det er ikke godt å si hvordan markedet vil reagere. Sannsynligvis vil aksjekursen falle. Det styret som går av han gjort jobben sin. De har våget å utfordre gründeren og hans solide maktbase. Tetzchner har brukt sin eiermakt. Det har han rett til.
Det som er i ferd med å skje, kan bety noen skritt tilbake for Opera Software. Men det er ikke sikkert. Det avgjørende er det produktet selskapet leverer. Tetzchner har solid tro på det han holder på meg. Den troen kan ingen ta i fram ham. Men det finnes nok eksempler på at gründere har tapt stort på at de ikke maktet å gi fra seg kontrollen til andre som vil kunne tilføre selskapet. Det finnes også eksempler på det motsatte, at gründeren har hatt rett og fått igjen for sin stahet og iver for å ha kontroll.