Gerd-Liv Valla er på vei tilbake der hun begynte, blant radikalere, idealister og demonstranter, skriver Magne Lerø.
Siden granskingen av Gerd-Liv Valla startet, er det ikke mye hun har sagt til offentligheten. Hun snakket 10 minutter til pressen da hun kunngjorde at hun ville trekke seg som LO-leder. Hun ga også en kort kommentar til Arbeidstilsynets rapport som konkluderte med at det ikke er grunnlag for å hevde at dette er en fryktkultur i LO. I dag er Valla tilbake som aktør i norsk offentlighet, som skribent i Morgenbladet. Hun skal skrive i bladet hver tredje uke.
Hennes første artikkel handler om nye venner. Vallas nye venn er Marielle Leraand, student, idealist, demonstrant og studentmedlem i LO. Leraand pryder i dag forsiden i VG.
– Jeg gleder med til akillesoperasjonen min er leget. Da skal jeg gå tur med Marielle, gjerne rundt Sognsvann, skriver Valla
Det er en bevisst valgt formulering. Den forteller hvem hun har vært og hvem hun nå vil være. Det var med Jens Stoltenberg hun gikk turer rundt Sognsvann. Det var der de la strategier for hva LO og Ap skulle kjempe for, hvilke kompromisser som måtte inngås og hvem som skulle bekle viktige verv.
Nå har Valla byttet ut Jens Stoltenberg med Marielle Leraand. Vi leser en kritikk av Jens Stoltenberg mellom linjene. Det vil hun kanskje utdype i boken som kommer til høsten. Valla mener nok at hun har vært offer for en politisk massakre.
Når Marielle Leraand har tatt Jens Stoltenbergs plass, sier Valla noe om hvem hun vil være. Hun vil ikke lenger utøve makt på toppen av samfunnets pyramide. Nå vil hun utøve makt nedenfra. Valla kan få en viktig rolle som representant for den gruppen Marielle Leraand representerer, – idealistene, demonstrantene, de som ikke vil bøye seg for maktpolitikkens logikk, de som vil kjempe for det de mener er rett og ikke la seg begrense av de etablert politiske sannheter. Valla kan få en viktig rolle i norsk offentlighet, nå som kritiker til makten, en som svinger pisken mot kompromissmakerne, en som trekker sverdet for å kjempe sammen med idealistene.
Dermed er Valla tilbake der hun begynte, som en radikaler, rød som få, solid som fjell, sterk og ubøyelig.
Valla er i ferd med å få gjenopprette sin ære. I en bok som Eva Joly lanserer i høst, skriver hun at Valla er blitt utsatt for en hekseprosess. I Dagens Næringsliv i dag forteller Elin Ørjasæter at hun var Vallas sparringpartner under granskingen. Hun er sjokkert over Fougner-rapporten.
– Det har ikke vært presentert verre karakteristikker siden psykiater Gabriel Langfeldt erklærte at Knut Hamsun hadde varige svekkede sjelsevner, sier Ørjasæter. Hun sier utvalgtes omtale av Valla ikke stemmer.
Stadig flere personer som har en posisjon i samfunnet, står frem med støtteerklæringer til Valla. Det er tvilsomt om hun vil oppnå noe som helst ved å bråke mer om å få utlevert alle dokumentene som Fougner- utvalget har basert seg på. Hun er i ferd med å oppnå det hun er ute etter uten å gå videre på jusens vei.
Fougner-utvalgets rapport er svekket. Ingen er i tvil om at Gerd-Liv Valla har gjort feil som leder. Men når hun i dag ikke er LO-leder, er det først og fremst fordi sterke krefter ville ha henne bort fra maktens tinde i LO.