I opsjonssaken har det vært viktigere for Siv Jensen å opptre konsekvent og prinsipielt enn å forsøke å høste en populistisk gevinst. Hun framstår med en mer ansvarlig profil enn Carl I. Hagen er kjent for, skriver redaktør Magne Lerø.

Frp har ord på seg for å være et uansvarlig parti. De skyldes eks-partileder, Carl I. Hagen som er kjent for å hoppe som haren i en populistisk jakt på å skaffe seg velgeroppslutning. Kravet om å bruke mer oljepenger og kontroversielle standpunkter, for eksempel innvandrerspørsmål, er de andre grunnene til partiet anklages for uansvarlighet.

Men noe er i ferd med å skje med partiet under Siv Jensens ledelse. Det virker som om hun legger mer vekt enn Carl I. Hagen på å opptre konsekvent, prinsipielt og forutsigbar. Slik framstår hun som mer ansvarlig enn Carl I Hagen.

Jensens mål er å delta i en regjering om to år. Da må hun minimum ha Høyre med seg. Derfor har hun lagt vekt på å bygge en god relasjon til Erna Solberg og sørge for at det ikke skal være grunnlag for at folk fra Høyre skal kunne gjenta påstandene om at Frp ikke er til å stole på.

I praksis har også Siv Jensen justerer partiets politikk i det Høyre kaller ”ansvarlig retning”, og det virker som om hele ledelsen i Frp er opptatt av å ikke innta ekstremstandpunkter.

I de siste ukers rabalder rundt opsjonene i Hydro har Siv Jensen og Carl I. Hagen profilert partiet forskjellig. Hagen var raskt ute med følgende kommentar til NTB: ”Beløpene som utbetales til Hydro-sjefene er helt hinsides all fornuft”.

Fram til forrige helg var alle politikere enige om at opsjonene var for høye, og Næringsdepartementet ble kritisert for å ha sovet i timen og surret i saksbehandlingen. Da Dag Terje Andersen ga styreleder Jan Reinås sparken, kom Siv Jensen for alvor på banen. Hun hevdet det var Dag Terje Andersen som burde gått av for måten han hadde håndtert saken på.

Det var Dag Terje Andersen Jensen brukte slegga mot, ikke opsjonsutbetalingene. Det hevdet hun var styrets sak.

Istedenfor å gyve løs på størrelsen på opsjonene, inntok Jensen et prinsipielt standpunkt. Det endte med at hun ble anklaget for å forsvare grådighetene i næringslivet. Nå viser Frp sitt sanne ansikt og forsvarer de som har mest, lød det fra rødgrønt hold.

Dagsavisen skrev at de rødgrønne var meget fornøyd med Siv Jensens uttalelser. Dette ville Ap tjene på og Frp tape på hos velgerne. Det er sannsynligvis rett. I dagens meningsmåling som Sentio Research har gjort for Bergens Tidende, får Ap en oppslutning på hele 34,3 prosent. Sp og SV ender ut med henholdsvis 6,8 og 6,6, mens Frp får 34,2 og Høyre på 14.1. Det er langt igjen før Frp og Høyre kan ta makten i landet.

Å forsvare at det er styret i en bedrift, ikke politikerne som skal avgjøre avlønning av ledere, er alt annet enn populisme. I denne saken har Siv Jensen sagt det hun faktisk mener uten å skjele til om det gir noen tusen velgere til på neste meningsmåling. Både utdannelse og kontaktnett gjør at Jensen ikke er en fremmed i forhold til næringslivet. I disse kretser har man nok merket seg at hun er opptatt av den typen ryddighet man fra næringslivshold ofte etterlyser.

Siv Jensen hengte seg ikke på Per Kristian Foss (H) som foreslo at Dag Terje Andersen burde innkalles til Stortinget i august for å gjøre rede for hva som hadde skjedd. Det kan ligge konstitusjonelle vurderinger bak. Eller så mener hun rett og slett at det er grenser for hvor mye styr man skal lage om en sak som etter hennes mening politikerne ikke burde blandet seg inn i.

Når det gjelder høye lederlønninger, tenker ikke de store velgergruppene prinsipielt som Siv Jensen. De reagerer emosjonelt og ut fra en opplevelse av hva som er rettferdig. Den slags emosjonelle bevegelser i folkedypet er Carl I. Hagen ekspert på å avlese og utnytte. Siv Jensen er ikke samme typen. Hun er mer prinsippfast og tenker mer konsistent, slik man gjør i Høyre.