Grete Faremo mangler toppledererfaring, men både børsfolket, Eivind Reiten og Dag Terje Andersen kan leve godt med henne som styreleder. Hun må forsøke å holde Andersen i ørene og banke godt eierstyringsvett inn i rødgrønne skaller, skriver redaktør Magne Lerø

Ifølge NRK er det Grete Faremo som er den heteste kandidaten til å overta som ny styreleder i Hydro. Det bør ikke komme som en bombe på noen. Jan Reinås ble en lørdagskveld sparket som styreleder. To styremedlemmer har fått overgangsbillett til styret i StatoilHydro, som på mandag blir et felles selskap. De tre andre styrerepresentantene har trukket seg i protest mot næringsminister Dag Terje Andersens fremferd. Igjen i styrerommet sitter Grete Faremo og de ansattes representanter.

Faremo er på sett og vis noe av det beste de ivrigste rødgrønne kan oppdrive. Hun er kvinne, hun er et sentralt medlem i Ap, er med i Aps uformelle og mektige oljenettverk, har tette relasjoner til Jens Stoltenberg, har vært statsråd, med styreerfaring i bøttevis, er for tiden styreleder i Norsk Folkehjelp og er direktør i Microsoft med ansvar for relasjoner og myndighetskontakt. Hun har med andre ord et bein eller to i alle leirer, både i politikken, i organisasjonslivet og i internasjonal storbusiness. Hva mer kan man drømme om?

Det Faremo mangler er toppledererfaring i børsnoterte bedrifter som jobber internasjonalt. Den sparkede styreleder, Jan Reinås har vært toppsjef både i SAS og Norske Skog. Han kjenner på kroppen hva det er ha resultatansvar. Det gjør ikke Grete Faremo. Dette er hennes svake side. De beste styrelederne er de som selv har hatt en tilsvarende jobb som administrerende direktør. Det er big business det tross alt dreier seg om i det daglige. Man bruker ikke så mye tid i Hydro på å traktere sin største eier, staten, slik Dag Terje Andersen forventer.

Men Faremo er ikke stueren i det rødgrønne miljøet. Hun var med å stemme for opsjonsvedtaket som utløste sommerens store rabalder. Slik tyder på manglende gangsyn, vil nok de mest opsjonskrigerske blant de rødgrønne mene. At hun stemte som hun gjorde, er på den andre siden det som skal til for at de private eierne i Hydro vil støtte henne. Det viser jo at hun forstår hvordan man må opptre i business. De regner nok også med at tiden i Microsoft har vært en god skole for henne. Microsoft er utvilsomt en av verdens grådigste kapitalister. EU dømte dem i forrige uke til å betale milliarder for å ha utnyttet sin markedsmakt og har gitt klart beskjed om at de skal forfølges hver eneste time av døgnet inntil de innordner seg under EUs regler for fri konkurranse.

Det er spekulert på om Thormod Hermansen ville bli satt på som styreleder. Etter artikkelen han skrev i Samtiden for vel en uke siden, der han ristet Eivind Reiten for grådighet og for å være mer opptatt av børs og aksjonærverdier enn av langsiktig industribygging, er han neppe spiselig som styreleder blant de private Hydro-aksjonærene. I så fall legges det avgjørende vekt på at Hermansen har den erfaring som Faremo mangler. Han har vært toppsjef for Telenor. 

De private aksjonærene i Hydro sukker nok fortsatt oppgitt over Dag Terje Andersen. De har neppe grunn til uro dersom Grete Faremo blir styreleder. Hun vil ikke starte et løp for å Eivind Reiten fjernet. Reiten er en helt blant børsfolket. Han fremstår som garantist for at Hydro fortatt vil opptre som et selskap som har som mål og maksimere verdier for aksjonærene, men selvsagt på basis av det samfunnsansvar som har kjennetegnet Hydro i alle år.

Grete Faremo vil ikke være noe løperjente for Dag Terje Andersen. Faremo vi stå på egne bein. Hvis hun blir styreleder i Hydro, vil hun være opptatt av å opptre slik man forventer at en eier opptrer i forhold til finansmarkedet nasjonalt og internasjonalt. Hun vil ikke drive med politikk i denne rollen. Hun vil heller ikke forsøke å ta Eivind Reiten plass som frontfigur for Hydro ved å strø rundt seg med politisk korrekte meninger.

Grete Faremo har selv kanaler inn i det politiske system og akter så visst ikke å sitte på Dag Terje Andersens fang. Hennes rolle blir like mye å forklare Dag Terje Andersen og andre rødgrønne aktivister hvordan staten skal opptre som eier i et børsnotert selskap. Norsk Hydro har ingen problemer i forhold til børsen. Det er staten som nå må leve med anklagene om at de gir blaffen i de reglene som gjelder for god eierstyring.

I praksis har den nye styreleder en jobb å gjøre med å banke corporate governance- vett inn i en del rødgrønne skaller, inkludert Dag Terje Andersen. Det kan i praksis bli like mye Grete Faremo som holder Dag Terje Andersen i ørene, som motsatt.