Prinsesse Märtha Louise kommer smilende og bestemt til å nedkjempe Tor Erling Staff i rollen som olm okse, Pål Bang-Hansen som gammel, hissig surpomp uten dømmekraft og Publicom-sjefen som en kommersiell råtass – og vinne halve kongeriket. Prins har hun, skriver redaktør Magne Lerø.

Landets mest omtalte gründer i småformat, prinsesse Märtha
Louise, må nå møte i retten for å ivareta sine interesser. Forlaget Publicom
har trykket et nytt opplag av en fem år gammel bok om engler, gitt den navnet «Märthas
engler» og trykket et bilde av prinsessen som omslag. Dette har Märtha Louise
ikke gitt tillatelse til. Retten har inntil videre stanset salget av boken, men
om ikke lenge må Märtha Louise møte i retten sammen med sin forsvarer Cato
Schiøtz. Tor Erling Staff representerer forlaget, som mener de ikke har gjort
noe galt. Den engelske forfatteren, Emma Heathcote-James, sier til Dagbladet at
hun også vurderer å stevne forlaget fordi hun ikke vil knyttes opp til Märtha
Louises englefilosofi.

Statsviter og forfatter Carl Erik Grimstad, som tidligere
har arbeidet ved Slottet, mener at Märtha Louise ikke skulle brydd seg med å
stoppe boken. Han mener det er en fare for at prinsessen kan tape i retten, og
da kan det blitt stilt spørsmål med hennes troverdighet.

Redaktør Trygve Hegnar mener også at prinsessen må tåle
såpass. Han synes dette er på nivå med at vi har en sjokolade som heter Kong
Håkon og Kong Oscars sardiner.

Samtidig dukker en ny sak opp, og nå er det Pål Bang-Hansen
som hyler opp i Dagbladet. Märtha er en tyv og en hykler, het det over hele
forsiden lørdag. Bang-Hansen raser over at det i en eventyrbok som prinsessen
har redigert, er benyttet en oversettelse av eventyrene «Prinsessen på erten»,
«Den stygge andungen» og det kinesiske eventyret «Muslingpiken» som familien
har rettighetene til. Siden det er Märtha Louise som er redaktør, mener
Bang-Hansen at hun må ta ansvaret og finne seg i å bli behandlet som andre
forretningsdrivende.

Vibeke Feldberg, som representer Bazar forlag, sier de
selvsagt vil betale for bruk av oversettelsene som Bang-Hansens familie har
rettighetene til.

Alle kjendiser har en kommersiell verdi. Denne verdien
utnytter mediene ved å skrive om kjendisene, intervjue dem og vise bilde av
dem. Men kjendiser, inklusive de kongelige, har rett til å beskytte seg mot
kommersiell utnyttelse. Å trykke bildet av Märtha på omslaget av en bok hun
ikke har medvirket i – og som ikke handler om det hun har sagt og gjort – har
ingen ting med ytringsfrihet og forhåndssensur å gjøre, slik professor Carl
August Fleischer hevder i Dagbladet. Publicom forlag forsøker kynisk å utnytte
prinsesse Märthas navn og rykte.

Hvorfor Pål Bang-Hansen vil opptre som brøleape er ikke godt
å si. Denne saken er virkelig for en ert å regne. Det skjer med jevne mellomrom
at et forlag glemmer eller sluntrer unna med å spørre om tillatelser til å
bruke oversettelser. Det er faste satser for hva som skal betales, og
rettighetshavere er som regel mer enn interessert i at tekster skal benyttes.
Ellers ville det vært fort gjort å få oversatt de eventyrene det her er snakk
om. Det kan gjøres på noen dager av flinke folk og koster noen få tusenlapper.

At Bazar forlag skulle spekulere i å ikke betale for å bruke
oversettelsene eller late som om det er prinsesse Märtha Louise som har
oversatt disse eventyrene selv, tror vi ikke på. Det bør heller ikke Pål
Bang-Hansen tro. Han burde vite at det ikke er den som er redaktør for en bok
som gjør papirarbeidet med å innhente rettigheter til tekster og bilder. Det er
forlagets jobb. Men når han beskylder Märtha Louise for å være en tyv og en
hykler på grunn av dette, forteller det at dømmekraften er i ferd med å renne
ut av hodet til den godeste Bang-Hansen.

Prinsesse Märtha Louise har valgt et annet liv enn det vi
hører om i eventyret om «Prinsessen på erten». Hun erfarer nå at det ikke skal
mer enn en ert til før folk er ute etter henne. Pål Bang-Hansen forsøker å få
henne ned i søla så godt det lar seg gjøre, av en eller annen grunn. At
prinsesse Märtha Louise har lusket rundt som en litterær tyv for å stjele
oversettelser og spare noen få tusenlapper, har vi ingen tro på.

Prinsesse Märtha har bein i nesa og vet hva hun vil. Hun lar
seg ikke utnytte selv om mediene skriver at det er første gang i Norges
historie at en kongelig møter i retten. I retten vil vi få se advokat Tor
Erling Staff som olm okse i møte med en bestemt, men smilende prinsesse. Hun
kommer til å vinne halve kongerike og nedkjempe gamle surpomper av noen menn og
en forlagssjef med et kommersielt talent som overgår redaktørgutta i Se og Hør.