Tapet av Reiten

Helge Lund og Eivind Reiten var det beste tospannet som kunne oppdrives. Det er ryddig, og Reiten viser godt lederskap når han trekker seg fordi han har funnet ut at Lund sannsynligvis vil kunne nå målet raskere med en annen styreleder ved sin side, skriver redaktør Magne Lerø.

Statsminister Jens Stoltenberg sier regjeringen ikke har lagt noe presse på Eivind Reiten for å få ham til å trekke seg som styreleder. Fra statsrådsmunn har vi ikke hørt noe annet enn at de har tillit til ham og at man vil vente med ytterligere kommentarer til granskningen av Hydros, egentlig Sagas, engasjement i Libya er avsluttet. At rødgrønne politikere herjer med Eivind Reiten er ikke noe nytt. De kunne han ha levd med. De gir ham neppe fred selv om han nå bare skal han ansvar for Hydro.

For Eivind Reiten har det blitt avgjørende hva han faktisk selv mener – og hva konsernsjef Helge Lund mener. Hva Reiten og Lund har snakket om, aner vi ingen ting om. Men det er ikke utenkelig at Lund har sagt at StatoilHydro vil være mest tjent med at han trekker seg som styreleder.

Det er ikke vanlig at ledere trekker seg selv få dager etter de blir gjenstand for en granskning med mindre det er kommet fram opplysninger som tyder på at man har svin på skogen.  Det er ikke kommet fram opplysninger som kan tyde på at Eivind Reiten ikke har holdt sin sti ren når det gjelder korrupsjon i Hydro. Men i Statoil er det for tiden unormale tilstander når det gjelder korrupsjonsanklager. De har en egen ”vakthund” på lønningslista som har som oppgave å bjeffe dersom han oppdager noe han ikke liker. Det kan være han har ment at det ryddigste er at han fratrer.

Eivind Reiten er kjent for å være skikkelig, hederlig, ryddig og opptatt av å følge formelle spilleregler. Et kjennetegn ved godt lederskap er at man skal trekke seg selv tilbake dersom man er klar over at andre enn en selv kan gjøre en mye bedre jobb, dersom en bidrar til å svekke selskapet eller det sås mistanker om at man prioriterer egne interesser foran selskapets. Det er også avgjørende at man har en sterk og udelt motivasjon for påta seg en tungt lederverv. Noe av det som er mest belastende, er om daglig leder og styreleder ikke er enige. I denne saken har de ikke framstått som samkjørte. Det er Helge Lund som har tatt initiativet til en granskning av forhold Eivind Reiten har hatt det formelle ansvaret for. Og Reiten måtte, korrekt som vanlig, umiddelbart erklære seg inhabil ved behandlingen av denne saken. Rollene ble snudd på hodet. Det ble på sette og vis daglig leder som skulle kontrollere styreleder.

Om dette blir en stor og vanskelig sak for StatoilHydro, er vanskelig å si. Dette ligger seks til åtte år bak i tid. Det meste som er kommet fram så langt tyder på at Hydro ikke har gjemt unna en korrupsjonssak.

Det skjer med jevne mellomrom at ledere trekker seg, ikke fordi de har gjort noe som er kritikkverdig, men fordi det oppstår en situasjon der de blir kilde til uro og svekkelse av det de er satt til å lede.

Eivind Reiten kunne fortsatt som styreleder. Da måtte han ha gitt en langt mer detaljert redegjørelse for hva han har foretatt seg i Hydro for å rydde opp og sikre at Libya-engasjementet var innefor regelverket. Han kunne ikke bare svare med å henvise til granskningen og la mediene grave fram litt etter litt. Han må ha vurdert det slik at han ikke ville hatt muligheten til å styrke sin posisjon ved å fortelle mer detaljert. Eller så er han visst eller blitt kjent med at det finnes utbetalinger det kan stilles spørsmål med.

StatoilHydro har mistet en meget dyktig styreleder. Den som skal være styreleder i StatoilHydro bør ha erfaring som toppsjef i en bedrift som har jobbet internasjonalt. Det er ikke mer enn en håndfull aktuelle.

Når Reiten trekker seg, forskyves balansen mellom Hydro og Statoil i fusjonen. Dersom det viser seg at det har skjedd noe kritikkverdig i Libya, ligger også de to i konsernledelsen som kommer fra Hydro tynt av. De har vitterlig hatt ansvaret for det som har skjedd i Hydro i 2001.