Professor Odd Nordhaug bør mane til etisk ansvarlig
opptreden, ikke tute med omdømmeulvene. Direktører, selv de med feite opsjoner,
kan man ikke kappe hodet av selv om det ropes «korsfest, korsfest» i
fagforeningsgatene, på omdømmekontorene og i media, skriver redaktør Magne Lerø.
Fredag sa tillitsvalgte og medlem av Hydros
bedriftsforsamling Kjell Kvinge at det var sjefen for norske sokkel i
StatoilHydro som burde ha trukket seg. Det var han som var ansvarlig for
Libya-kontraktene i Hydro. Andre har ikke vært like tydelige, men det er
tydelig at flere ligger i startgropen for å rykke ut med krav om at flere må gå
som følge av at det er satt i gang en gransking av Libya-kontraktene.
Professor ved Norges Handelshøyskole, Odd Nordhaug sier til Aftenposten
i dag at endatil Eivind Reiten kan komme til å måtte gå.
– Dette er et problem for Hydros omdømme. Dersom granskingen
blir langvarig, og dersom støyen rundt selskapet fortsetter, kan et bli en så
stor belastning av styret i Hydro vil argumenter for at Reiten bør velge å
trekke seg, sier Nordhaug. Han mener sannsynligheten for at Reiten kan bli
presset ute er større med de rødgrønne, som mener han har opptrådt lite
musikalsk med opsjonene sine.
Professor ved BI, Torger Reve,
mener man ikke kan finne fram øksen før fakta er på bordet. Han kritiserer at
det hyles om leders avgang fordi om det skjer en budsjettoverskridelse eller
noe kritikkverdig. Reve peker på at det er i selskaper der staten er inne på
eiersiden hvor det ropes først om hoderulling og at dette er i strid med den
langsiktighet staten sier de vil stå for.
Tore Torvund sier til Dagens Næringsliv i dag at han sover
godt om natten og at han ikke akter å trekke seg. Konsernsjef Helge Lund
gjentar at han har tillit til alle som sitter i konsernledelsen
– Jeg synes ikke det er riktig å agere
på spekulasjoner. Jeg velger å forhold meg til de fakta som eventuelt kommer på
bordet, sier Lund.
Dette er det eneste etisk forsvarlige standpunkt å innta nå.
Slik bør også Odd Nordhaug tale istedenfor å tute med omdømmeulvene. Medlemmer
i konsernledelsen i bedrifter som er i mediene interesse, må kunne forvente at
de har en sjef som sørger for en ansvarlig personalbehandling. Det er elementært
at man skal ha fakta på bordet som viser at man har handlet kritikkverdig, før
man får sparken. Kjell Kvinge vet inderlig godt at han som fagforeningsleder
ikke vil aksepter at noen får sparken uten at dette er saklig grunn for det.
Direktører er ikke omfattet av det samme stillingsvern som andre ansatte, men de
skal ikke avsettes fordi noen hyler om det i mediene.
Odd Nordhaug kan selvsagt ha rett i at dersom det nå lages en
«kast Reiten-aksjon», kan det være man klarer å få Eivind Reiten ut av Hydro
også. Vi tror ikke det vil skje, fordi Jens Stoltenberg ikke ønsker å kappe
hodet av en ny profilert næringslivsleder slik det skjedde med Jan Reinås. Hvis
granskingen av Libyakontraktene viser at Eivind Reiten ikke har ryddet opp ordentlig,
er han ferdig som konsernsjef i Hydra. Da har han ikke levd opp til Hydros eget
etiske regelverk, og det er ikke akseptabelt.
Landet omdømmeeksperter står nå og tripper, klare til å legge
ut om hvor alvorlig det er for Hydro å ha et dårlig omdømme. Men det er ikke
noen katastrofe for et selskap som Hydro at man kommer i et kritisk søkelys en
periode. Eivind Reiten regnes fortsatt for en «gullgutt» i aksjemarkedet. Det
er viktigere for Hydro hva børsfolket mener enn hva rødgrønne politikere og fagforeningsledere
og professorer, syner om i mediene. Som aluminiumsprodusent trues ikke Hydro med
aksjoner fra forbrukere slik Tine opplevde. Folk kjører ikke forbi nærmeste
HydroTexaco-stasjon for å fylle bensin på Shell fordi Eivind Reiten har fått
for mange opsjoner og kanskje ikke har stoppet en utbetaling til en konsulent i
Libya i 2001.
Helge Lund og Eivind Reiten trenger ikke bry seg så mye om
alt omdømmesnakket her hjemme. De bør besinne seg på å opptre etisk korrekt i
sin behandling av ledere og ansatte og påse at det etiske regelverket i dag blir
fulgt.
Hvis det viser seg at det er inngått konsulentavtaler som er
kritikkverdige, er ikke et ensbetydende med at de ansvarlige må trekke seg fra
de stillinger de har i dag. Deres handlinger skal bedømmes ut fra de regler og
lover som galt på det tidspunktet handlingen ble begått. Vi fikk nye lover mot korrupsjon
i 2002 og Hydro og Statoil har strammet opp sitt etiske regelverk siden den
tid. Det er igjen grunn til å minne om at man for 15-20 år siden fikk skattefritak
for smøring og bestikkelser. Verden går fremover – og vi har faktisk gjort
fremgang fra 2001 og til i dag også.