Oppfordringen fra Karita Bekkemellem til kvinner om å være mer rå, kyniske og opptatt av maktspill for å nå fram i næringslivet, er en blindvei. Flere kvinner må orke å leve med tøffe resultatkrav for å bli ettertraktede styremedlemmer i bedrifter, skriver redaktør Magne Lerø .

Det som skal til for at kvinner kan lykkes bedre i næringslivet, er at de blir mer rå og kynisk, mener barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem. I går holdt hun et innlegg på Styredagen som Handelshøyskolen BI og Styreakademiet arrangerte, der hun tok til orde for at kvinner må bli tøffere for på sikre mangfold i styrerommene.

– Svært mye avgjøres utenfor selve styremøtet. Og kvinner har ikke vært like flinke i dette spillet. Kvinnene har det som skal til for å nå til topps og mestre det faglige, sa Bekkemellom. Hun oppfordret kvinner til satse på å bygge nettverk og delta i det maktspillet som skjer.

Det er nå 140 allmennaksjeselskaper som ennå ikke har 40 prosent kvinner i styret, og fristen går ut ved nyttår. Bekkemellem sier til Aftenposten i dag at de vil bli oppløst. Ingen bønn. Finansavisen har en noe annen oppfatning av det Bekkemellom sa i går. Her er tittelen: Vil ikke tvangsoppløse. De legger vekt på at Bekkemellem sa at regjeringen vil gjøre en vurdering av konsekvensen ved en tvangsoppløsning, og at dersom konsekvensene er dramatiske, vil kravet kunne utsettes. Hva som er dramatiske konsekvenser, er det ingen som vet.

Om vi får en juridisk kamp om retten til å oppløse selskaper, er heller ikke godt å si. Det skal mye til før staten oppløser et aksjeselskap. Regjeringen håper på at de aktuelle selskapene vil tilpasse seg, og at det ikke finnes en ulydig provokatør blant dem.

Å oppløse et selskap fordi man ikke har nok kvinner i styret, er meningsløst. Gi de heller en saftig bot. Høyre har ansvaret for den nye loven, men i partiet er det stor uenighet i denne saken. Nå bør de i det minste si klart ifra om at de vil endre loven fra straff til bot, dersom de kommer til makten i 2009.

Karita Bekkemellems oppskrift på hvordan kvinner skal komme seg fram i næringslivet, er en blindvei. Vi synes ikke råhet og kynisme preger mennene som sitter i styrer og leder bedrifter rundt omkring. Sant å si har vi heller ikke inntrykk av at kvinner er mer tilbakeholdne i de maktspill og konflikter som utvikler seg enten det er i arbeidslivet generelt, i bedrifter eller i politikken.

Kvinner kan trygt lukke ørene for de råd Bekkemellem gir. Det er ikke ved å gå rundt og late som om man er rå og tøff, man får respekt. Det avgjørende er den kompetanse man har, og ikke minst, at man makter å anvende den kompetansen i forhold til de saker et styre behandler. Da er det en fordel av man selv har jobbet som daglig leder eller i en ledergruppe. Det er slik man får forretningsmessige problemstillinger under huden. Det er når man selv har kjent hvor stimulerende og fryktelig tungt det kan være å leve med et ansvar for å levere resultater, at man også blir en god medspiller i et styre. Det er når man selv i det daglige har kjempet seg gjennom tvil og tro, fakta og analyser, uenighet og motstridende interesser, for så til slutt å landet på en strategi, man blir en god samtalepartner når administrasjonens forslag til strategi skal behandles i styret. Der er erfaring det kommer an på i et styre, ikke kunnskaper isolert sett.

Forsker Marit Hoel har overfor Ukeavisen Ledelse vist til at to tredjedeler av kvinnene i ledergruppene i Norges 100 største virksomheter ikke har forretningsansvar. De jobber med HR, personal, organisasjon og kommunikasjon. Hole sier veien til topplederstillinger går gjennom linjeledelse og forretningsansvar. Vi tror det er samme hovedvei som også fører til at kvinner fremstår som dyktige styremedlemmer.

Det er ved å jobbe som leder, helst med linjeansvar for å levere gode økonomiske resultater, man tilegner seg god styrekompetanse. Råhet, kynisme og maktspill er ikke å anbefale i ledelse.

Det verste som finnes, enten det er menn eller kvinner, er de som opptrer med kynisme og makt uten å ha den nødvendige kompetanse. 

Kvinner er meget dyktige som ledere, men det viker som om de trives mindre enn menn med store, krevende lederjobber der man må gi avkall på mye som kvinner setter høyt. Det kan bli for tungt for en del kvinner i tunge lederjobber, fordi de er så skikkelige, samvittighetsfulle og brede i sitt interessefelt. De ser så godt flere sider av en sak og mennesker. Menn er mer smalsporet og enklere i hodet.

Skulle vi driste oss til å gi kvinner et råd, vil det ikke være å spille tøff og prøve ut mer av Maciavellis teorier og maktspill, men være leder og være fornøyd med å lede ”godt nok”. Kvinner har så høye idealer for ledelse.  

Kvinner har ingen ting å lære av menn når det gjelde kynisme og råhet, men de kan ha noe å lære av menn når det gjelder å lede ”godt nok”.

Det å lede innebærer å få makt. Når man bruker makt, kan man bli beskyldt for både å være rå og kynisk. Hvis Bekkemellem mener at det er det kvinner må bli flinkere til å tåle og akseptere, er vi skjønt enige.