Post- og teletilsynet går sin seiersgang. Nå vil de tvinge
NetCom i kne med en bot på 250 000 kroner per dag dersom de ikke gjør som
tilsynet krever. Nå bør politikerne slippe tilsynsmakten løs overfor tv-markedet
også, skriver redaktør Magne Lerø.
På mobiltelefonområdet fungerer konkurransen. Det skyldes at
Post- og teletilsynet har hengt over skulderen på aktørene nærmest dag og natt.
NetCom og Telenor er ikke bare blitt tvunget til å stille nettene sine til
disposisjon for over et dusin konkurrenter. Det skal skje til priser tilsynet
kan godta. Tilsynet har også satt foten ned når det gjelder hvilken pris de kan
ta for sine øvrige tjenester. Telenor har avfunnet seg med tilsynets vedtak.
NetCom har satt seg skikkelig på bakbeina.
Tilsynet har pålagt NetCom å redusere det de forlanger for å
motta samtaler fra kunder i et annet nett og bringe dem til kunder i sitt eget
nett, såkalt terminering. Tilsynet har pålagt dem å reduseres prisen fra 91 øre
til 70 øre. Det hevder NetCom de vil tape 7–800 millioner kroner på i året. De
har anket til Samferdselsdepartementet, men har fått avslag. De har også prøvd
saken for retten, men har ikke vunnet fram. I går kom brevet fra Post- og
teletilsynet. De gir NetCom frist på en uke for å kutte termineringskostnadene.
August
Baumann, administrerende direktør i NetCom, vil ikke si til Dagene Næringsliv
hva de kommer til å gjøre.
Vi kan vanskelig se for oss at NetCom vil være tjent med å
ligge i en permanent konflikt med Post- og teletilsynet og betale en bot på 250 000
kroner dagen. Når NetComs prispolitikk kommer i fokus på denne måten, vil de
også kunne gi en negativ profil i markedet. De må beregne tap av kunder dersom
de ikke innretter seg etter de krav tilsynet har stilt.
Også
i Europa har mobilselskaper måtte tåle at myndighetene har grepet inn i deres
prispolitikk. EU har for eksempel gitt direktiver for hvor mye selskapene får
ta seg betalt for samtaler som krysser landegrensene.
Når myndighetene har maktet å sikre konkurranse og stadig lavere
priser, skyldes det at det ikke er så komplisert å regulere dette markedet. På
dette området har man i flere land klart å vise kundene hva myndighetene mener
med at det skal være reell konkurranse i et marked.
Det
er langt mer komplisert å regulere tv-markedet. Her handler det om
tradisjonelle tv-kanaler, nye og gamle distribusjonsselskaper, innhold og drift
av nettsteder og distribusjon og innhold både på nett, tv og avis. Her i landet
har Telenor total dominans i dette markedet. De sitter på alle sider av bordet
og får det stort sett som de vil. Når det gjelder det nye digitale bakkenettet
er konflikten mellom TV 2 og Telenor blitt åpenbar.
I Stortinget er de sterkt kritiske til Telenors dominerende
stilling. Noen tar til orde for at Telenor må splittes opp. Kulturminister
Trond Giske henviser til at regjeringen vil utvide loven om eierskap i mediene
til også å omfatte elektroniske medier. Det vil gi myndighetene et verktøy for
å gripe inn mot Telenor dersom konkurransen i markedet trues.
Det er på høy tid at politikerne styrker
mulighetene for at Telenor kan holdes mer effektivt i ørene av
tilsynsmyndighetene.