Per Otto Gullaksen trakk seg som domprost etter sex utenfor ekteskapet. Nå aksjonerer kirketopper og politikere mot at han blir rådgiver i staten – av hensyn til signaleffekten. Dette er et overgrep mot Gullaksen, skriver redaktør Magne Lerø.

Ifølge VG skal ansettelsen av tidligere domprost Per Otto Gullaksen som
seniorrådgiver i Kultur- og kirkedepartementet være en sterk medvirkende årsak
til at statssekretær Randi Øverland trakk seg for kort tid siden. Gullaksen var
en av kandidatene til å bli biskop i Borg der han var domprost. Men han trakk
seg da det ble kjent at han hadde et seksuelt forhold til en kvinne. Kvinnen
anmeldte ham i januar i år for å ha misbrukt sin sjelesørgerrolle. Politiet
henla saken. Gullaksen har offentlig innrømmet at han hadde opptrådt etisk
klanderverdig, men har benektet at han har gjort noe straffbart eller forgrepet
seg på kvinnen. Det endte med at han trakk seg som domprost.

Gullaksen
har tidligere arbeidet i kirkeavdelingen i Departementet. Nå er han ansatt som
seniorrådgiver med oppgave å arbeide med ulike spørsmål knyttet til en ny
kirkeordning. Han var den best kvalifiserte søkeren.

Trond
Giske vil ikke kommentere saken. Han henviser til at dette ikke er en sak for politiske
ledelse. Denne typen ansettelser håndteres administrativt. Han fikk tilbud om
jobben i september og takket ja.

VG
skriver at Randi Øverlands protester skal ha ført til at tiltredelsen er blitt
utsatt. Fram til mars har Praktikum ved Det teologiske Fakultet funnet en plass
til ham. Men det er departementet som betaler lønnen.

For
en uke siden rykket rektorene ved Diakonhjemmet og Menighetsfakultetet ut med
kritikk av ansettelsen. De ber om at det blir ryddet opp slik at det gis et
tydelig signal om at ”enhver trygt kan oppsøke kirkelige medarbeidere for
sjelesorg”, som de skrev i et innlegg i Vårt Land.

Kirkens
ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep har sendt ut en pressemelding der
det heter at de er bekymret for at den aktuelle saken kan bidra til å svekke
Kirkens tillit i dens bestrebelser på å forebygge og håndtere
grenseoverskridende atferd i prestetjenesten. Biskop Solveig Fiske kritiserte
ansettelsen på NRK i går.

Dette
minner oss om striden rundt Jan Birger Medhaug foran kommunevalget for fire år
siden. Han ble da anklaget for seksuelle overgrep. Daværende partileder Valgerd
Svarstad Haugland sa hun trodde kvinnen. Det endte med at Medhaug måtte trekke
seg. Siden konkluderte påtalemyndigheten med at det ikke hadde skjedd noe
straffbart forhold. Kvinnen tok også ut privat søksmål, men tapte saken.
Medhaug måtte oppgi sin politiske karriere for beskyldninger som ikke holdt
mål.

Gullaksen
har tatt konsekvensen av at han har opptrådt i strid med kristen etikk og det
man forventer av en prest. Derfor trakk han seg, først som kandidat til
bispestillingen, deretter som domprost. Det skjedde for over et år siden.

Han
innser nok at hans dager som prest er talte. Men hva skal han gjøre på? Kjøre
drosje? Han vil selvsagt jobbe med det han er en av landets beste på,
kirkeordninger og den slags. Derfor søkte han en stilling som rådgiver under
Ole Herman Fisknes og Trond Giskes kommando. Det stilles ikke spesielle krav
til de som skal ansettes i kirkeavdelingen. De skal oppføre seg som
statsansatte flest. Det kan til og med tenkes at de som jobber der er av det
beste slaget som har en atferd som aldri skaper noen som helst problemer for de
oppover i systemet. Det er all mulig grunn til å tro at Per Otto Gullaksen
klarer jobben i avdelingen aldeles utmerket. Han har jobbet der tidligere. Så
de vet hva de får med han.

Hva
er da problemet? Signaleffekten. Selv om han ikke har gjort noe juridisk galt
og har sagt opp jobben sin på grunn av at han har hatt sex med en han ikke
burde ha sex med, er det ikke nok. Det er ikke nok straff. For, som direktør
Frank Grimstad i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, sier til Vårt Land: I vår
rådgivning er vi veldig klare på at arbeidsgiver i slike saker skal unngå å
foreta seg noe som kan oppfattes som rehabilitering av arbeidstaker, slik at
offeret kjenner seg krenket.

Hva
i alle dager er dette for noe? Er det slik å forstå at en kvinnes opplevelser
skal legges til grunn som premiss ved en ansettelse? Er det slik å forstå at
bestemmelsen om at den som er best kvalifisert for en stilling i staten skal
settes til side? Eller er det slik å forstå at kirken mener det skal stilles
spesielle krav til de som skal ansettes i Kirkeavdelingen? Eller er det slik at
kirken mener at prester som har hatt sex utenfor ekteskapet og såret kvinnen
dypt ikke bør få noen fremtredende stilling i samfunnet i det hele tatt? Kunne
han ha søkt stillingen som rådmann eller personalsjef i nabokommunene eller
ville det også sende signaler som kirken ikke kan godta. Skal det gå et år
eller fem år – eller er det kvinnes opplevelse som skal avgjøre det. I Medhaugs
tilfelle lå det påståtte overgrepet langt tilbake i tid.

Denne
saken handler vitterlig om en medarbeiders rettssikkerhet. Gullaksen har tatt
konsekvensen av sitt feilgrep. Han er ansatt i staten som spesialrådgiver.
Rektorer, professorer, biskoper, prester og politikere kan ikke begynne å herje
med en medarbeider som ikke har søkt en stilling og fått den. De må heller
forklare kvinnen det gjelder hva som er gjeldende arbeidsrett her i landet.

Per
Otto Gullaksen er en av disse synderne som kirken sier den består av, men som
den ikke helt vet hvordan man skal forholde seg til. Det beste kirken da kan
gjøre er å forholde seg til det som er gjeldende arbeidsrett i landet.

Gullaksen
burde vært på plass i kirkeavdelingen der han er ansatt for lengst. Det er ikke
noe god personalpolitikk å gjemme folk unna. At noen nærmest forlanger en
gransking av hva som har skjedd, er utidig. Den behandling Per Otto Gullaksen
utsettes for nærmer seg et overgrep mot ham som arbeidstaker.