De beste trekker seg fra sykehusene

Sylvia Brustad løser ikke krisen i sykehusene ved å skyve ut de beste. Tungvekterne Kjell Opseth og Ingar Pettersen har trukket seg i protest. Nå skal høvdingen Åge Danielsen kastes og en mindre frittalende, mer underdanig direktør settes på, skriver redaktør Magne Lerø.

Åge Danielsen, sjefen for Rikshospitalet–Radiumhospitalet,
er en høvding i norsk helsevesen. Nå vil Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst,
gi ham sparken. Det kan ikke hun gjøre på egen hånd, for hun sitter ikke i
styret. Hun må få styrelederen og styret for sykehuset til å ta affære.
Styreleder Ingar Pettersen vil ikke kommentere saken, men etter det både
Aftenposten og Dagens Næringsliv erfarer, har Pettersen fått klar beskjed om å
kvitte seg med Danielsen. Den slags pålegg vil ikke Pettersen ha noe av.
Istedenfor valgte han selv å trekke seg. Nå får nestlederen i styret, Kristin
Ørmen Johnsen, jobben med å fjerne Danielsen. Hvis de tør. Det er ikke
utenkelig at flere i styret vil trekke seg.

Bakgrunnen for at de nå vil si takk og farvel til Danielsen,
er at han satte i gang bygging av et nytt sykehotell uten å ha fått endelig
godkjennelse fra Helse Sør-Øst. Styret og administrasjonen har vært enige om at
et sykehotell vil gi store besparelser på sykehusdriften. Danielsen smidde mens
jernet var varmt. Men prosjektet ble stoppet av Helse Sør-Øst den 3. januar.
Det er neppe tvil om at Danielsen har gjort en formell feil.

Danielsen er ikke lett å skubbe seg på, hverken for
politikere eller overordnede. Han er det nærmeste landets sykehus kommer Forsvarets
Sverre Diesen. Danielsen sier ifra hva som er mulig å få til uten at det får
uakseptable konsekvenser.

Han har sagt ifra til Helse Sør-Øst, og dermed til
helseminister Sylvia Brustad, om at det ikke er mulig å få driften ved
Rikshospitalet–Radiumhospitalet i balanse. Grunnen er at 80 prosent av
aktiviteten er innsatsfinansiert. Hvis aktiviteten reduseres, reduseres
bevilgningene tilsvarende.

Når sykehusene ikke går i balanse, mener Danielsen det
skyldes at man ikke får betalt det som det faktisk koster å foreta en operasjon
eller behandling.

Å si at det ikke er mulig å gå i balanse, er nærmest en
dødssynd. Slik skal man ikke si. Man skal si at man vil «vurdere nye tiltak og
innsparinger uten at det går ut over pasientene». Det sier Sylvia Brustad og
Bente Mikkelsen. Sykehusene går jo med dundrende underskudd hvert eneste år,
men de sier de riktige tingene.

Danielsen opptrer ikke politisk korrekt. Derfor er han
sårbar når han har gjort en feil som ville blitt tilgitt dersom han ellers var
på linja. Slik er det med Sverre Diesen også. Han har ertet på seg mange
politikere med sin usedvanlig direkte tale. Han skal ikke trå mye feil før han
er ferdig.

Nå har Bente Mikkelsen og Sylvia Brustad lagt seg ut med
Ingar Pettersen. Han er heller ingen hvem som helst. Han er ekspert på å sitte
i offentlige sykehusstyrer. Det har han gjort i femten år. Han kan det
politiske spillet og jobber som konsulent. Han vet hva som er mulig å få til
med hensyn til omstillinger og strategiske grep.

Aps helsepolitiske talsmann, Jan Bøhler, er opprørt over at
Inger Petersen har trukket seg. Han sier til Dagens Næringsliv at hans avgang
er et varsku om at ikke alt er som det skal være i Helse Sør-Øst.

Da Helse Øst og Helse Vest ble slått sammen, var Siri Hatlen
den mest aktuelle styrelederen, Hun ga beskjed om at hun ikke ville ha jobben,
fordi ansvar og myndighet i forhold helseministeren var uklart. Det er det
samme over hele linja.

Kjell Opseth trakk seg fra styret i Helse Førde fordi han
mener styret ikke får mulighet til fatte vedtak som gjør at driften kan komme i
balanse. Her står striden blant annet om lokale fødestuer. Helse Vest er enige
med Helse Førde, men denne saken er blitt så betent at det har havnet hos
Sylvia Brustad. Hvis et styre ikke har myndighet til å styre, synes ikke Opseth
det er noe poeng å ha ansvar. Det samme kan Ingar Petersen si. Og Siri Hatlen –
og en lang rekke særdeles kompetente personer som i løpet av de siste årene har
trukket seg fra styrene i helseforetakene og sykehusene.

De rødgrønne lovet at det skulle bli bedre bare man fikk
oppnevnt flere med politisk bakgrunn i styrene. Det har ikke blitt det spor
bedre. Spør Opseth.

Fremdeles er det noen som sitter på kontoret og regner på at
det burde være mulig å drive sykehusene billigere. Det er det, men da må det
tas grep som helseministeren ikke orker å gå i bresjen for.

Olav Gunnar Ballo (SV) har våget å la være å gå rundt
grøten. Vi må få færre lokalsykehus og en ny finansieringsordning, mener han.
Problemet er at lokalsykehusene er verneverdige omtrent som de er i Soria
Moria-erklæringen.