I år bør NHO og LO bli enige om at ansatte i offentlig sektor bør få et større lønnstillegg enn i privat sektor for at vi skal få den arbeidskraften som trengs innen undervisning og omsorg. Det er vi alle tjent med, skriver redaktør Magne Lerø.
NHO-sjef Finn Bergesen jr. advarer mot store lønnstillegg
til lærere og andre offentlig ansatte. Han mener det vil føre til industridød
og økte renter.
– Lønnstillegg på seks prosent eller mer vil sprenge alle
rammer og føre til masse problemer for konkurranseutsatt sektor. Slike
lønnstillegg i stat og kommune vil nemlig spre seg, sier Bergesen jr. til
Dagens Næringsliv.
Men det er jo industrien som leder an i lønnsutviklingen. I
løpet av de siste ti årene har lønnsveksten i industrien økt med 59,3 prosent,
i staten 57,8 og kommunen 54,7. Det viser tall fra det tekniske
beregningsutvalget. I fjor var lønnsveksten i industrien jevnt over en halv
prosent høyere enn i staten og en prosent høyere enn den var i kommunene. Innen
undervisningssektoren lå lønnsøkningen to prosent under industrien.
Finn Bergesen jr.s resonnementer henger ikke helt sammen. NHO
ivrer jo for at det må satses mer på skolen. Da kan ikke lærerne bli
lønnstapere. Tirsdag la det internasjonale konsulentselskapet McKinsey fram en
rapport om hva som kan gjøres for å skape en bedre skole. En av konklusjonene
er at høy begynnerlønn og høy status for læreryrket bidrar til å rekruttere
gode lærere. Gode lærere gir gode skoleresultater.
NHO burde stille seg bak kravet om et ekstra godt lønnsoppgjør
for lærerne, siden de er så opptatt av å bedre kvaliteten i skolen.
Vi er ikke der at folk slutter i næringslivet for å jobbe i
stat og kommune fordi de får bedre betalt. Det er det motsatte som skjer. For å
tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, bør ansatte i offentlig sektor i år får
høyere tillegg enn i privat sektor.
Det er mangel på arbeidskraft som er problemet. Det presser
opp lønningene. Og det kan igjen føre til at renten øker. Økte lønnskostnader
og økt rente gjør at industrien får problemer. Slik er sammenhengene i
økonomien.
Vi må imidlertid ikke fremstille det som om å opprettholde
antallet arbeidsplasser i industrien, er et overordnet mål. Det motsatte er et
mål, fordi vi trenger arbeidskraften i offentlig sektor. Det er samfunnsøkonomisk
riktig at svake bedrifter legges ned for at arbeidskraften kan styres inn i offentlig
sektor, der behovet for arbeidskraft vil øke sterkt i årene fremover.
Professor og eks-statsråd Victor Norman har pekt på en
alternativ vei å gå. Han vil øke skattene for å dempe den private
forbruksveksten. Når det er knapphet på arbeidskraft, vil staten måtte betale
ansatte godt for å tiltrekke seg den arbeidskraften man trenger.
Det er vel verd at politikere vurderer om ikke en økning av
skattene er mer effektivt og treffsikkert i forhold til politiske mål enn å øke
renten. Problemet er at det er så politisk ukorrekt å gå inn for skatteøkninger
at ikke engang de rødgrønne vil snakke om det.
Offentlig sektor skal betjene oss alle. Derfor må offentlig
sektor sikres den arbeidskraft de trenger. Finn Bergesen jr. får sette seg ned
sammen med Roar Flåthen og forsøke å få industrien til å forstå at det ikke er
rom for store lønnstillegg.
Industriarbeidernes lønn nå ligger på 40 prosent over nivået
i de landene vi konkurrerer mot.
Høye lønnstillegg i industrien fører til at flere bedrifter
vil bukke under. Her er det en direkte sammenheng som slår inn umiddelbart.
Økte lønninger i offentlig sektor kan ha samme virkning over tid, fordi en da
må gå veien om renteøkning.