I iveren etter at å ta hånd om sine egne, har Åslaug Haga gjort seg til lovbryter. Snakk om å bli tatt med buksa nede. Det Eli Arnstad har fått, minner mest om en fallskjerm, en fordekt sådan, for fallskjermer er jo de rødgrønne i mot, skriver redaktør Magne Lerø.
Eli Arnstad trakk seg som direktør i Enova da det ble framsatt anonyme påstander om at hun hadde trakassert ansatte. Hun orket ikke offentlig bråk om egen lederstil. Ikke lenge etter ble hun tauet inn som konsulent for olje -og energidepartementet. Hun får nærmere fem hundre tusen kroner i lønn og kompensasjon for en dags arbeid i uka. Det gir en årslønn på rundt to millioner kroner. Ingen i olje –og energidepartementet faller av stolen av slike timelønninger. Det er høye lederlønninger de rødgrønne er i mot. Med en halv million i bunnen + litt mer jobbing, sitter Arnstad igjen med mer enn den millioner hun fikk da hun var sjef fra Enova. Våren 2008 blir veldig bra. Da får hun både millionlønn og konsulentinntekter fra Haga.
Hvis ikke dette er en vennetjeneste, hva skulle da være en vennetjeneste? Her er ikke oppdraget lyst ut en gang. En vennetjeneste betyr ikke at man sløser penger på noe man ikke trenger. En vennetjeneste er et oppdrag noen får på grunn av de tette relasjonene det er mellom de to partene som inngår avtale.
Noe helt annet er det Åslaug Haga har gjort. Hun har med viten og vilje latt være å følge de reglene som gjelder fordi hun ville ha Arnstad. Eller vil departementet ha oss til å tro at ingen der har kommet på at man har et regelverk for denne typen engasjementer? De leser da aviser og følger med i timen. De har vel fått med seg at riksrevisjonen retter beinhard kritikk mot det offentlige for ikke å følge reglene for offentlige anskaffelser.
Det enste som gir mening, er å se på dette som en fallskjerm. De rødgrønne tar ansvar for sine. Eli Arnstad har gjort en kjempejobb i Enova. Situasjonen ble helt umulig for henne da de ansatte startet et offentlig kjør mot henne med påstander om trakkassering. Hun gikk på dagen og fikk lønn et halvt år. Det er en fallsskjerm i miniklassen. Et halvt år er ikke lang tid på å finne seg en ny jobb. De rødgrønne er i mot store fallskjermer. Så da må det løses på en annen måte. Så tenkt, så gjort. Og Eli Arnstad er utvilsomt en dyktig medarbeider som departementet har glede av. To fluer i et smekk, med andre ord.