Det er utmerket at Frp vil stille krav, men når det gjelder statlige toppsjefer må en skille snørr og barter. En regjeringen kan skifte ut styremedlemmer, men sjefer er ansatte som ikke kan sparkes på politiske premisser, skriver redaktør Magne Lerø

Hoder skal rulle hvis Siv får makten, skriver Aftenposten i dag. Den toppsjefen i staten som ligger særdeles tynt an, er Hanne Harlem. Det tar hun nok ikke så tungt. Det er ikke noe å si på at en regjering vil ha ”sin kvinne” som styreleder i det gigantiske Helse Sør-øst. Og for tiden imponerer ikke akkurat Harlem i saken om nytt sykehotell ved Rikshospitalet.

– Hun har vist at hun hverken har kunnskap eller evne til å styre landets største helseregion. Hun må gå, tordner Frp-formann Siv Jensen. Det er like før hun ber folket om applaus.

Aftenposten skriver at en rekke styreledere og sjefer i offentlige etater kan bli nødt til å se seg om etter ny jobb etter stortingsvalget 2009, dersom Frp får regjeringsmakt. Og så nevnes følgende:

 

* Veidirektør Terje Moe Gustavsen med sin bakgrunn fra både Ap og fagbevegelsen.

* Administrerende direktør Sverre Quale i Avinor.

* Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.

* Styreleder Christian Bjelland.

* Utlendingsdirektør Ida Børresen.

* Svein Rennemo i StatoilHydro.

 

Listen er sikkert lenger. Men det er uklart hva galt disse har gjort. Kan Gustavsen ha rukket å gjøre så mye galt den tid korte tiden han har hatt ansvar for landets veinett? Og Quale i Avinor? Nå går da flyene stort sett når de skal. Da Rennemo ble utnevnt som styreleder var Frp skeptiske, men har han sagt elle gjort noe galt? Han har riktignok en rød fortid, men det er han ikke alene om. Gangås vekket raseri i Frp og Høyre da hun oppfordret velgerne til å la være å stemme på heteroseksuelle menn i 40-50 årene. Men en uttalelse er ikke god nok grunn til å få sparken. Og Christian Bjelland da, vi forstår at Frp mener de også er kapable til å rydde opp i konfliktene ved Nasjonalmuseet, men Bjelland er styreleder i en stiftelse der staten ikke har styring med hvem som skal være styreleder.

 –         Vi snakker ikke nødvendigvis bare om personellutskiftninger, vi kan også omorganisere, flytte oppgaver og omfordele ansvar. Vi har vært så store i kjeften i 30 år, at vi vet det vil bli stilt store krav til oss om vi kommer i regjeringsposisjon, sier nestformann Per Sandberg. Frp har hatt avvikende syn på hvordan tjenester skal organiseres. Det er klart Frp vil ha innflytelse dersom de kommer i regjering. Derfor må flere statlige etater og foretak regne med endringer om Frp får politisk makt.

Men Frp må ikke starte en klappjakt på enkeltpersoner. De må skille snørr og barter når det gjelder toppledelse i staten. Det er regjerings oppgave å oppnevne styrer, for eksempel i Avinor. Sverre Quale skal iverksette styrets strategi. Regjeringen må selvsagt sørge for at de har et styre som vil iverksette den politikk staten vil føre når det gjelder flytrafikken. Politikere må ikke blande seg inn i Quales ansettelsesforhold. Regjeringen har ingen myndighet til å skifte ut Quale. Det er styrets ansvar i tilfelle.

Det er heller ingen grunn til å forlange Terje Moe Gustavsens hode på et fat. Det er fullstendig irrelevant at han har vært statsråds og Ap-medlem. Han har også en karriere i næringslivet bak seg. Det går ikke an å forskuttere at Gustavsen ikke vil gjennomføre Frps samferdselspolitikk. Så vidt vi forstår, går den blant annet ut på at det skal satses mer på veier.

 

Før Siv Jensen vet ordet av det kan Gustavsen komme til å kaste seg rundt halsen på henne og takke hjertelig for flere milliarder til vei.Og Svein Rennemo og Helge Lund kan komme til å hviske Siv Jensen i øret at det er mye bedre med henne en med Haga og Halvorsen som prater ”fornybart” og aldri får ut fingeren gjelder å gi klarsignal for å hente opp oljen i nord.Valgkampen får handle om politikk, ikke sparking av statlige styreledere og sjefer. Politikerne har alt å vinne på å forholde seg til spillereglene. Når det gjelder styremedlemmer, er en eier fri til å skifte ut de man ønsker, nær sagt når som helst på ekstraordinære generalforsamlinger. Den som er daglig leder er en ansatt og beskyttet av arbeidsmiljøloven. Man kan ikke sparke en toppsjef fordi man ikke deler ens politiske oppfatninger. Hvis en sjef iverksetter styrets vedtak, blir man sittende. Hvis en toppsjef skal sparkes uten at det er saklig grunn for det, må det hentes fram med en fallskjerm som kan bli langt høyere enn en årslønn.