Åslaug Haga bløffer i vei om OL, trekker regjeringen med seg og bidrar til å svekke Tromsøs muligheter. Trond Giske er i ferd med å forberede retretten. Det skapes et inntrykk at av idretten sitter med et OL de egentlig ikke hadde tenkt seg i fanget, skriver redaktør Magne Lerø.
Igjen har vi fått et eksempel på at Åslaug Haga tester ut sine manipulerende evner. For noen uker siden gjaldt det omstendighetene rundt engasjementet av Eli Arnstad. Nå gjelder det OL. Det var pinlig å se henne på Brennpunkt i går der det ble dokumentert at hun motsier seg selv. Hun kunne ikke si at hun bløffer eller ”tok en spansk en”. Istedenfor serverte hun svada om hva hun har sagt og gjort. Haga rodde og rodde.
Haga har sagt at regjeringen ikke var informert om hennes utspill om støtte til OL i Tromsø. Sannheten er at saken ble drøftet på en lunsjmøte der flere av regjeringens medlemmer deltok noen dager før. Statsminister Jens Stoltenberg ga tidligere uttalt at Hagas utspill stor for egen regning. Nå bekrefter også Stoltenberg at OL ble drøftet på den omtalte lunsjen og at han følgelig var klar over Hagas utspill på forhånd.
Søkelyset er også satt på Jonas Gahr Støres engasjement for Tromsø 2018. Her dreier det seg om hvilke smser han har sendt. Sms-ene oppfattes som heiarop til de involverte. En sms om at ”mer støtte kan ventes”, er sendt få dager før Haga kom med sitt utspill. Den tyder på at også Støre har kjent til Hagas planer om å gå offentlig ut. Støre sier imidlertid at han ikke deltok på det omtalte lunsjmøte. Men han kan jo ha fått en sms fra Haga.
NRK mener å kunne dokumentere at Støre har engasjert seg for OL i Tromsø i kulissene. Det vil ikke Støre innrømme. Han husker ikke de omtalte smsene. Støres smser er ikke underlagt offentlighetsloven. Vi får neppe vite mer om Støres OL-engasjement.
Vi vet imidlertid nok om Hagas engasjement til å kunne fastslå at hun har bløffet om bakgrunnen for utspillet sitt.
Både Jens Stoltenberg, Åslaug Haga og Jonas Gahr Støre er ordets mestere. De kan gjøre store poenger at forskjellen på å begrepene ”informert”, ”nevnt”, ”klarert”, ”drøftet”, ”gjort vedtak” eller ”gjort kjent med”.
Hvis pressen ikke hadde stilt kritiske spørsmål, ville offentligheten blitt spilt trill rundt av snakkedyktige politikere. De har ikke alltid en opplevelse av at de bløffer. De er bare så trent i å snakke seg ut av vanskelige spørsmål. Av og til trår de feil, slik Haga har gjort igjen. En slik feil ble Manuela Ramin Osmundsens skjebne.
Da Åslaug Haga gikk ut med støtte til OL i Tromsø, gjorde hun ikke dette som leder av Sp. Hun gjorde det som kommunalminister. Alle mediene tolket det slik. Når Jens Stoltenberg ikke korrigerte dette, ble det stående som regjeringens mening. Ikke slik å forstå at regjeringen hadde fattet et vedtak. De har ikke hatt saken til behandling en gang. Det var før Idrettsstyret hadde bestemt seg Haga kom med sitt utspill. Det var meningen. Hun ville påvirke idretten. Det er all mulig grunn til å anta at Tromsø, som kom dårligst ut av utvalget som forberedte saken for Idrettsstyret, ble valgt fordi man regnet Tromsø som det sikreste kortet for en statsgaranti på 15-20 milliarder.
Mulighetene for å få statsgaranti er svekket. Trond Giske har gjort det klart at et OL vil få konsekvenser for bevilgninger til idrettsanlegg andre steder landet. Med dette utspillet har han økt skepsisen til Tromsø-OL, innen idretten. Alt bråket rundt Tromsø har også svekket oppslutningen i folket. Det er skapt et inntrykk av at det trikses og fikses på kammerset. Slik saken utvikler seg, blir det ikke noen stor belastning for Trond Giske å vende tommelen ned for Tromsø.
Noen tar til orde for en omkamp og at Oslo og Trondheim da kan bli valgt. Det vil neppe skje. Luften er i ferd med å gå ut av OL-ballongen. Det er det lite regjeringens ivrigste Tromsøtilhenger, Åslaug Haga, kan gjøre noe med. Hun har spilt ut sine kort. Jonas Gahr Støre også.