Kirkedemokrati på villspor

Kirken bør lytte til Human-Etisk Forbund og avvise å blande sammen kirkelige og politiske valg. Det er mye i Bakkevig-utvalgets innstilling som like godt kan skrotes med en gang, skriver redaktør Magne Lerø.

I går la Trond Bakkevig fram innstillingen til et utvalg som siden februar i år har vurdert hvordan demokratiet kan styrkes i Den norske kirke. Her foreslår de at de kirkelige valg holdes i tilknytning til stortings- og kommunevalg. Human Etisk forbund reagerer.

 – Dette er et klart bevis på at vi fortsatt har en statskirkeordning i Norge. En slik blanding av valg er en uting i et moderne demokrati. I tillegg er det diskriminerende overfor andre tros-og livssynssamfunn, heter det i en pressemelding fra generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

 

Sist Trond Bakkevig utredet dette spørsmålet, og det er ikke lenger siden enn i 2002, konkluderte han med at kirkelige valg ikke burde blandet med politiske. Nå må han ha snudd fordi han har fått beskjed om at regjeringen ønsker det slik. Den norske kirke bør ha så pass mot, og være så pass prinsipiell ryddig, at man avviser å blande kirkevalg sammen med offentlige valg. Kirken bør rett og slett lyttet til Kristin Mile. Det er også i kirkens egen interesse å markere avstand til staten.

Bakkevig-utvalget anbefaler også at det skal sendes ut valgkort til alle medlemmer. Dette vil nok føre til at noen tusen melder seg ut av kirken, fordi de blir minnet om at de er medlemmer. En slik opprydning via valgkort er på sin plass.

Det som er mindre greit, er at utvalget mener en skal kunne stemme ved fylte 15 år. Hvorfor skal kirken ha andre grenser for valg enn ellers i samfunnet? Grunnen må være at man mener dette vil kunne øke valgdeltakelsen. Vi tviler på om det er særlig mange femtenåringer som vil bry seg om kirkelige valg.  

Utvalget foreslår også at man skal få betalt for å sitte i kirkelige råd. Bakkevik-utvalget er på villspor når de på denne måten gjør kirken til en ” kommunalt vesen” som noen må få betalt for å ta ansvar for. Den norske kirke bør være noe av det mest frivillige vi har her i landet. Her bør det ikke finnes eget eneste styrehonorar. Folk bør stille opp gratis.

 

Bakkevik-utvalget foreslår at man skal prøve en modell med direkte valg til Kirkemøte og en kombinasjon av direkte valg og indirekte valg. For at folk skal vite hvem en da skal stemme på, må man vite hva de enkelte mener og hine og hitt. Bakkevik mener at alle må si sin mening om homofili og konflikten mellom Israel og Palestina for å kunne stille til valg. Her legges det opp til en politisering av kirken. Valgdeltakelsen skal opp ved at det skal skapes strid om aktuelle spørsmål. Har man tenkt å spørre kandidatene også om de er for eller imot økning av skattene, om oljeboring i Lofoten, om høyere CO2. avgifter,…listen kan gjøres lang. Har Bakkevig tenkt å melde seg som leder for ”stridsrådet” i Den norske kirke som skal vinne ut av hvilke kontroversielle spørsmål alle som skal stille til valg må svare på?

 

I Norge er det 3-4 prosent som stemmer ved de kirkelige valg. I Sverige er det 10 prosent. Bakkevigutvalget foreslår at staten skal bevilge over 100 millioner for at valgdeltakelsen skal komme opp på svensk nivå. Er det virkelig verd det? Blir Den norske kirke så mye mer demokratisk om det er 4, 8 eller 10 prosent som stemmer.

 

Dagens ordning med valg til menighetsråd favoriserer de aktive kirkemedlemmene som går i kirken. Slik bør det være fortsatt. Det er det som har et aktivt forhold til kirken som bør ha størst innflytelse. Slik vil det fortsatt være selv om man strør ut over landet 100 millioner kroner for å få noen få prosenter mer til å stemme.

 

Loddet er kastet når det gjelder utnevnelse av biskoper. Stortinget kan ikke droppe hele kirkereformen fordi det ikke blir mange nok som stemmer ved kirkelige valg neste år. Gjort er gjort, spist er spist, selv for Senterpartiet. Kirken må finne ut av hvordan en vil styre seg selv. Det greier den best uten statens hjelp.