Regjeringen bør ikke nøle et sekund med tvungen lønnsnemnd når ansatte i luftfarten utnytter sin spesielle maktposisjon slik vi nå ser det demonstrert. Protestene fra LO trenger ikke regjeringen bry seg særlig mye med. Velgerne krever at flyene går, skriver redaktør Magne Lerø.
Regjeringen skal ikke gripe inn i en streik med tvungen lønnsnemnd uten at liv og helse er truet. Vi kan ikke forstå annet enn at det er i ferd med å skje. Det er jo hundrevis av pasienter som ikke rekker nødvendige operasjoner på grunn av flystreiken. I dag bør leger stå fram og bekrefte at streiken rammer menneskers liv og helse. Da har arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen det han trenger.
De ansatte har fått et lønnstilbud på rundt seks prosent. Det er bra nok. Men i Avinor vet de ansatte å utnytte den makten de har ved at de kan ramme samfunnet urimelig hardt. Flygelederne har i årevis utnyttet denne posisjonen. Sverre Quale skapte ro i Avinor kort tid etter at han tiltrådte ved å gi flygelederne et svimlende godt oppgjør. Nå vil andre grupper ha det samme. Og de vet å bruke streikevåpenet.
Hvis ikke Avinor-ledelsen holder igjen, vil kostnadene eksplodere. I det lange løp regner Sverre Quale med at det blir rimeligere å ta en streik nå, for å markere at ledelsen ikke aksepterer ublue krav, enn å gi etter.
Avinor er et offentlig monopol. De ansatte kan streike uten at arbeidsplassene deres settes i fare. Det eneste de risikerer er tvunget lønnsnemnd. De kan da risikere å få et dårligere oppgjør enn det de kunne oppnådd i forhandlinger.
Frp tar til orde for en privatisering av Avinor. Sjefen for Norwegian, Bjørn Kjos, mener det samme. Han kan vise til at konkurransen mellom Norwegian og SAS har vært positiv.
Men en har ingen garanti for at det blir mindre streik og uro i luftfarten fordi om Avinor splittes opp.
SAS er et selskap i krise, men få selskaper har opplevd streik oftere enn SAS. De unngikk streik i april ved å tilby de ansatte en lønnsøkning som selskapet ikke har råd til. Men ledelsen vurderte det slik at en streik ville vært enda verre. De ansatte vet i teorien at de setter sin egen arbeidsplass i fare ved at kostnadene økes uten at det kan hentes inn fra kundene. Øker SAS prisene, velger folk andre flyselskaper. Likevel presser de ansatte på for høyere lønn. Og krisen i SAS øker.
Det er ikke enkelt å skape konkurranse på flyplasser. De har forsøkt det i England. Men det er ikke blitt mindre streik og uro av det.
Grupper av ansatte som kan ramme flytrafikken har en makt andre arbeidstakere ikke har. Konsekvensene av en streik rammer i liten grad dem selv, men tredjeparten. Når dette er situasjonen, bør regjeringen gå inn for tvungen lønnsnemnd så snart de har anledning til det. Det er det eneste som kan få de ansatt til ikke å streike for urimelige lønnskrav.
Både LO og representanter fra andre fagforeninger vil protestere og ta fram de store ord om faren for at streikeretten undergraves. Men det trenger ikke regjeringen bry seg særlig mye med. De vil ha velgerne på sin side. De taper velgere ved ikke å bruke lønnsnemnd, ikke ved å bruke det.