Diesen rir igjen

Det er bedre at Sverre Diesen sier det han mener enn å tåkelegge uenighet i misforstått hensynsfullhet mot underordnede. Stortinget burde klart seg med svar fra forsvarsminister Strøm-Erichsen, skriver redaktør Magne Lerø .

Nå blir forsvarssjef Sverre Diesen og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen innkalt på teppet i Stortingets forsvarskomité. Hva har Diesen der å gjøre? Det er da statsråden Stortinget skal holde i ørene? Komiteleder Jan Petersen (H) forklarer at komiteen har en spesiell fullmakt til å innkalle personer ut fra beredskapshensyn. Frp vil ha «full pakke», en åpen høring.  Denne saken kan «ta av» uten at det er saklig grunnlag for det. De spørsmål Stortinget vil stille, bør Strøm-Erichsen klarere å svare på. Og Stortinget skal da ikke «høre» Diesen selv om han enda en gang slenger med leppa og påstår at noen av hans underordnede tøver.

Bakgrunnen er den åpne krangelen som er brutt ut etter at ledende offiserer offentlig omtalte kuttene i de norske styrkene i Nord-Afghanistan som «et svik», hvorpå Diesen svarte med å kalle det hele for «tøvete».

Diesen sa også at offiserer ved Telemarkbataljonen først og fremst var skuffet «over ikke å få en så stor og fin avdeling» de hadde sett for seg. I dag kaller både politikere og fagforeningsledere i Forsvaret Sverre Diesens omtale av offiserene i Afghanistan for arrogant. Jan Petersen nøyer seg med å si at «vi må komme oss vekk fra den typen språkbruk» mens Didrik Coucheron, leder for Befalets Fellesorganisasjon, synes Diesen «demonstrerer manglende vilje til å lytte til dem som har feltstøvlene på» og at Diesens holdning vil ha en ødeleggende virkning på åpenheten i Forsvaret. Den eneste som viser forståelse for Diesen, er SVs forsvarspolitiske talsmann Bjørn Jacobsen. – Det er ikke ærekrenkende. Det er en hard form for debatt, men det må man tåle, sier han til Aftenposten. 

For et år siden var Sverre Diesen i  hardt vær fordi sanitetssjefen Leif Sverre Rosèn sa rett ut at sikkerheten for soldatene ikke var tilfredsstillende. Vi aner noe av det sammen alvoret i denne saken når mediene bruker uttrykket «bekymringsmelding». Det knytter an til forestillingen om at noe er så riv ruskende galt at offentligheten må få kjennskap til det ut over vanlig tjenestevei. Det er nummeret før befalet i Telemarkbataljonen titulerer seg selv som varslere.

For Diesen handler dette om å ta konsekvensen av budsjettrammer og å akseptere at det kan bli endring i planer som har lagt. Han sier ikke det er illojalt å starte en debatt i form av et leserinnlegg om Forsvaret disposisjoner, men han vil heller ikke la utspillet gå upåaktet hen. Han kunne –og burde – svart mer diplomatisk. Han vinner ikke noe på å provosere. Men Diesen er Diesen. Han kan erte på seg en stein. Flere ganger har han provosert politikerne med å beskrive konsekvenser det vil få for Forsvaret om ikke bevilgningene trappes opp. 

Diesen irriterer seg over at Telemarkbataljonen forsøker å utnytte den spesielle posisjon de har til via offentlighetene og politikerne å skaffe seg tilgang til en større del av Forsvarets ressurser. Hvem vil ikke gi sine soldater som risikerer livet i krig den sikkerhet de ber om? Diesen minner om at de norske styrkene opererer sammen med andre lands styrker. Norge må forholde seg til at det nå er Tyskland og ikke Norge som skal stå for den sikkerheten som tyngre våpen representerer. Derfor blir dette for Diesen en sak om personlige ambisjoner og skuffelse, ikke om sikkerheten for de norske styrkene. Offentlig kritikk som kommer nedenfra, vil vanligvis overordnede være varsom med å kommentere. På kurs kan man lære at det kan være lurt å si ”takk, dette skal vi lytte til, fint at man engasjerer seg, skal vurdere på nytt, at det viktigste er at vi står sammen om målet, at det kan komme noe godt ut av enighet osv, osv… Men dette er ikke Sverre Diesen. Han slipper katta ut av sekken med en gang, skjærer igjennom og sier dette handler om fagfolks ambisjoner. Den slags er ”tøv” i Forsvaret der det handler om å gjøre jobben med de ressurser man får tildelt. Det er bedre at Diesen sier det han mener enn å tåkelegge uenighet i misforstått hensynsfullhet mot underordnede. Men begrepet ”tøv” kunne han spart seg.