Økte lønnsforskjeller

Det er utmerket at toppsjefer går imot økte lønnsforskjeller. Men i tider med knapphet på kompetanse og gode ledere, og svindyre konsulenter som svinser rundt, vil lønnsforskjellene sannsynligvis øke, kanskje i et litt slakker tempo, skriver redaktør Magne Lerø.

Arbeidsgiverforeningen Spekter har fått gjennomført en undersøkelse som viser at 43,7 prosent av alle toppsjefer mener lønnsforskjellene er for store i dag. 33,6 prosent av de spurte mener dagens lønnsspredning bør fortsette.

Lønnsforskjellene i Norge har økt betydelig de siste årene.

– Jeg leser denne undersøkelsen som at flertallet sier at nok er nok, og det har jeg forståelse for, sier konsernsjef Einar Enger i NSB til Dagens Næringsliv.

Administrerende direktør Lars Haukaas i Spekter sier at det tydelig at norske ledere mener at forskjellene er store nok.

– Forskjellene bør ikke øke. Blir det større forskjeller, blir det vanskeligere å gjennomføre produktivitetsfremmende tiltak. Det er interessant å se at lederne slutter opp om den norske modellen, sier Haukaas til DN.

Bare 17 prosent av de spurte mener den økonomiske utviklingen i Norge er tjent med større lønnsforskjeller.

 

Det er positivt at så mange toppsjefer ser verdien av de relativt små lønnsforskjeller vi har i Norge sammenlignet med andre land. Det gir muligens enkelte grunn for å tro at utviklingen med større forskjeller vil stoppe opp. Det er mulig den ikke vil gå så rakst som den har gjort de siste årene, men lønnsforskjellene kommer sannsynligvis til å øke fortsatt. Årets lønnsoppgjør er jo et eksempel på det. I år har de med utdannelse fått et kronemessig større tillegg enn de som ikke har utdannelse. Det er blitt satt av en større pott til lokale forhandlinger i oppgjørene i stat og kommune. Arbeidsgiverne i det offentlige mener det er nødvendig for å skaffe seg og holde på den arbeidskraften de er helt avhengige av, og som det er knapphet på.

I tider med knapphet på arbeidskraft øker lønningene – og de øker mest i de yrkesgrupper der knappheten er størst.

Unio gikk til streik fordi de ikke var fornøyd med tillegget de store utdanningsgruppene i kommunen fikk. Det ble ikke en krone mer i lønn i år, men de har godt håp om at de vil komme bedre ut ved neste korsvei.

Likelønnstanken står sterkt blant dem som jobber i skolen. Og vi forstår at lærere er skeptiske til det de opplever som trynetillegg. Men det er en annen virkelighet en må forholde seg til. Skolen tappes for folk kompetanse til å undervise i realfag. Dette er en kritisk kompetanse som vi som kunnskapsnasjon er avhengig av. Vi trenger gode lærere som kan skape glød og entusiasme for realfagene. Vi tror de som underviser i realfag i fremtiden vil måtte få mer betalt eller få bedre betingelser enn andre lærere i tiden fremover. I praksis må vi akseptere at en mattelektor i Oslo tjener langt mer enn en norsklektor i Kristiansand. Helga Hjetland sa til Aftenposten denne uken at hun kjenner til at realister har fått tilbud en halv million i lønn for å ta en annen undervisningsstilling.

 

Lønnsforskjellen mellom lærere er blitt betydelig tørre etter at lønnsoppgjørene skjer med kommunene og ikke statens som motpart. Undervisningsforbundet må også forholde seg til den dynamikken som preger lønnsfastsettelsene. Som gruppe vil lærerne få økt lønn om man i større grad satser på desentraliserte forhandlinger og en stor lokal pott. Prisen en må betale er større forskjeller lærerne imellom. Hvis denne forskjellen blir for stor, skaper det selvsagt problemer. Forskjeller basert på hvor du bor i landet og hvilket fag en underviser i, burde imidlertid være mindre problematisk enn såkalte ”trynetillegg”.

 

Lønnsforskjeller handler ikke minst om lederlønninger. En del sjefer får altfor godt betalt, men vi har liten tro på at ledere i fremtiden vil tjene mindre i forhold til andre ansatte. Lederlønninger er vanskelige å regulere. De skjer for store gruppers vedkommende på grunnlag av individuelle avtaler. Undersøkelsen som Spekter legger fram, kan tyde på at toppsjefene akter i større grad å holde igjen. Det er et godt utgangspunkt. Men kampen om gode ledere er også hard. Og det er ikke til å komme forbi at lønn er et virkemiddel for å få dem man vil ha.

 

Både ledere og faste ansatte sammenligner seg med det konsulenter kan klare å hente inn i løpet av et år. Skal en bremse de store lønnsforskjellene, må arbeidsgivere har en mer kritisk innstilling til bruk av svindyre konsulenter, jurister og finansfolk.