Når Fast ikke blir etterforsket for å ha manipulert regnskapet og lurt aksjonærer og samarbeidspartnere, får politikerne godta at grunnen er at det ikke er kapasitet. Det blir ikke sterkere bekjempelse av hvitsnippkriminalitet uten økte bevilgninger, skriver Magne Lerø.

I sommer ble det kjent at Fast, det norske søkeselskapet som nå Microsoft har kjøpt, har pyntet på regnskapet for å få best mulig resultat. De har inntektsført både fiktive kontrakter og kontrakter som det aldri ble noe av. På den måten er selskapet blitt priset høyere enn det synes å være grunnlag for. Dette har ledelsen og nåværende eiere tjent på. Dagens Næringsliv mener også å kunne dokumentere at ledelsen har tappet selskapet for 30 millioner kroner gjennom stråselskaper.

 

En skulle tro dette var en sak Økokrim og politiet ville kastet seg over. Men de har ikke tid, sier de. De etterforskerne som har greie på økonomisk kriminalitet, er nedlesset i saker som er minst like alvorlige. Statsadvokaten skal nå vurdere om Økokrim skal pålegges å etterforske Fast.

 

Tidligere nestkommanderende i Økokrim, Erling Grimstad, sier til Dagens Næringsliv at manglende etterforskning av slike saker er en alvorlig trussel for vårt rettssamfunn. Det er ikke godt å være uenig med ham i det. Et rettssamfunn kjennetegnes nettopp av at skurkene blir tatt, både de med hvit snipp og de som mer åpenlyst opptrer som bøller.

 

Flere saker om økonomisk kriminalitet kommer til å dukke opp i tiden fremover. Ikke fordi den økonomiske kriminaliteten nødvendigvis har økt. Men både Oslo Børs og Kredittilsynet, har utviklet bedre kontrollrutiner. Det betyr at snusk, i det minste mistanke om det, blir oppdaget raskere. Men det hjelper ikke noe hvis det ikke blir etterforsket.

 

Ingrid Bjørketun Heggø, et av Aps medlemmer i justiskomiteen på Stortinget, reagerer på at Fast-saken ikke blir etterforsket. Hun minner om at politi -og påtalemyndighet har fått økte bevilgninger. Økokrim har for eksempel fått 11 nye stillinger.

–         Vi som politikere skal ikke si hvilke saker som bør prioriteres. Men jeg synes det er forunderlig at vi ikke tar de store fiskene. Det gir en svært viktig signaleffekt at slike saker etterforskes, sier Heggø.

Men hva er du hun tror? Det er de store fiskene Økokrim konsentrerer seg om. De står ikke på land med stang for å fangs småfisk. De sitter heller ikke på kontoret med beina på bordet eller subber av gårde i en ineffektiv organisering og dårlige rutiner. Det er heller ikke slik at de ansatte i Økokrim velger de sakene de synes det er moro å jobbe med. Her prioriteres det beinhardt. Det er ingen uenighet mellom Økokrim og politikerne om hva som bør gjøres og prioriteres. Dette handler om ressurser. Vil vi ta flere skurker, trengs det flere etterforskere.

 

Når det gjelder hvitsnippene, kan det bli en direkte lønnsom satsing. De kan ofte straffes med bøter som monner eller kreves erstatninger – penger inn i statskassen, men andre ord.

 

Politikere bør slutte å undre seg over at de pengene de bevilger ikke strekker til. De kan som regel anta at ledere i det offentlige er ganske bra på å prioritere og utnytte de ressursene de har. Politikerne får heller samle mot og si det som det er: For tiden har vi ikke bevilget nok penger til at disse oppgavene kan løses. Og så kan man legge til: men det kommer en ny mulighet i statsbudsjettet som legges fram i høst.

 

Slutt med å skape inntrykk av at sjefer i det offentlige ikke kan prioritere. Det er de bedre til enn politikere flest.