Prøv Venstres medisin, la asylsøkere få mulighet til å jobbe med en gang, ikke bare la de sitte og vente på at saken deres skal avgjøres, skriver redaktør Magne Lerø.
Vi er ennå ikke der at kommunene jubler over å ha fått enda en gruppe asylsøkere innenfor sine grenser. Fortsatt tenker vi på disse som ”problemer det skal skaffes bolig til”, ikke som en arbeidskraftsressurs. Det er de da heller ikke, slik systemet fungerer i dag. De venter passivt på å få sin sak behandlet. Ikke kan de norsk og ikke kjenner de det norske samfunn.
Men kan de ikke gjøre nytte for seg?, spør Venstres nestleder Trine Skei Grande. Visst kan noen av dem det. Det finnes faktisk asylsøkere som strutter av innsatsvilje og foretrekker å jobbe fremfor å sitte passivt og vente på at deres sak skal behandles. Venstre vil nå gi midletidig arbeidstillatelse til asylsøkere så fort som mulig etter ankomst. Det skal gjelde både asylsøkere som har fått avslag på søknaden, men er uten returmuligheter til hjemlandet, og asylsøkere som venter på avgjørelse, ifølge Venstres sentralstyre.
– Dette er viktig både for at asylsøkere skal føle at de har et nyttig liv, mens de er her og fordi det øker integreringen fra dag én. Den passiviteten mange opplever, skaper store problemer, sier Skei Grande til Dagbladet.
Det er mulig ikke så mange vil benytte seg av dette, men det er verdt et forsøk. Da årets budsjett ble vedtatt, regnet vi med at det ville komme 5500 asylsøkere til landet i år. I revidert budsjett ble det lagt opp til 10 500. Nå viser prognoser at det før året er omme vil ha kommet nærmere 15000 asylsøkere til landet. Regjeringen har iverksatt tiltak for å redusere antallet asylsøkere som kommer hit. Det handler blant annet om å gi korrekt informasjon om norsk asylpolitikk. Det gjelder å ikke ha ord på seg for å være for ”snill” og legge forholdene for godt til rette, slik at parolen ” try Norway” sprer seg blant asylsøkere på jakt etter et sted å slå seg ned.
For noen uker siden uttalte Kristin Clemet at det burde være fritt fram for alle til å slå seg ned i Norge. Hun argumenterte ned at landet trenger mer arbeidskraft og at vi har et etisk forpliktelse til å ta imot mennesker som hevder de er i nød og er truet på livet. Det var lite jubel å høre for dette utspillet.
Ledelsen i Den norske kirke har nå sendt et brev til landets menigheter der de oppfordrer menighetene om å ta godt imot asylsøkere. I forrige uke oppfordret prost Trond Bakkevig menighetene til å påvirke lokalpolitikere til å ta imot flere asylsøkere i kommunen. Det er her det brenner. Jevnt over har ikke kommunene noen interesse av å motta asylsøkere. Det virker som om de fleste ser på det som en sur plikt. Klassekampen minnet lørdag om at motstanden mot å få et asylmottak bygda Fyresdal i Telemark er så stor at lokale krefter har kjøpt hotellet der det var snakk om å opprette et asylmottak. Ordføreren i bygda, Bjørn Nome, som har permisjon fra stillingen som sokneprest, sier til Klassekampen at det gjerne kan ta imot kvoteflyktninger, men at det blir for mye for ei bygd med 1380 innbyggere å ta imot 145 asylsøkere. Frp bruker Fyresdal som eksempel på hvor rimelig det kan bli når man skal presse et stort antall asylsøkere på ei lita bygd.
Å få plassert 15000 asylsøkere fremstår for UDI som et formidabelt problem. Kommunene vegrer seg. Staten kan ikke annet enn oppfordre kommuner til å ta imot flere både på midlertidig og permanent basis. Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa sier det ikke er aktuelt å pålegge kommuner å ta imot et bestemt antall. Det er håpløst å lansere denne typen tvang i et valgår.
UDI må lete seg fram til kommuner og miljøer der motstanden er minst. Og det blir sannsynligvis flere såkalte ”teltleirer” i nærheten av større byer. Det meste effektive staten kan gjøre for å få kommunene til å ta imot flere, er selvsagt å økte støtten. Hvis kommunene er sikre på at asylsøkere ikke belaster stramme kommunale budsjetter ytterligere, vil de lettere kunne ta imot flere. Og hvis flere av dem som kommer kunne komme seg i jobb mens de ventet, slik Venstre foreslår, kan vi komme et steg videre i arbeidet med å ta imot og integrere asylsøkere.