Thorbjørn Hansen (H) er tatt av den store aksjonærskjelven og blitt blind for Telenors muligheter i India. Bedrifter kan ikke slutte med å ta risiko selv om ikke alle nåværende eiere vil bidra med det som skal til, skriver redaktør Magne Lerø.

Ut fra en forretningsmessig vurdering er Telenor en mønsterbedrift. Det gamle Televerket er i løpet av 10-15 år blitt en global tungvekter. Telenor har fulgt læreboka, bygget stein på stein, sprengt de nasjonale grenser og blitt i front i verdenssammenheng. Det har ikke vært smertefritt. De er involvert i en rekke konflikter av forretningsmessig karakter og de ble hardt kjørt tidligere i år da det ble avdekket at deres underleverandører i Bangladesh drev med barnearbeid. Telenors omdømme sto på spill.

Nå har styret bestemt seg for å satse i India. Ved å kjøpe seg inn blir de den nest største mobilaktøren i Asia. Ikke dårlig.

Men aksjekursen stupte da oppkjøpet ble kjent. Det var ikke annet å vente i en tid da aksjonærene er opptatt av risiko. Styret i Telenor følger imidlertid en langsiktig strategi. De vil inn i det gigantiske indiske marked. Det forventer de vil gi høy inntjening etter hvert selv om inngangsbilletten er høy.

Det er surt å bli straffet i aksjemarkedet. Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas er blitt noen titalls opsjonsmillioner fattigere. Det er da inderlig godt at han er mer opptatt av å følge en strategi han har tro på enn å tenke på egne opsjonsmillioner her og nå.

Denne saken er et nytte eksempel på at det ikke alltid er en sammenheng mellom aksjekurs og langsiktig strategi. Vi forutsetter at styret i Telenor vet hva de gjør. Det har de i alle fall vist tidligere. Telenor har stort sett lykkes med sin ekspansive satsing.

Men aksjonærene henger ikke med. Det har nok sammenheng med at oppkjøpet forutsetter en aksjeemisjon på 123 milliarder kroner. Sylvia Brustad har gitt beskjed om at Staten er rede til å ta sin del, omtrent halvparten. Spørsmålet blir om de andre aksjonærene, og en del av dem er temmelig skjelven i knærne for tiden, vil ta sin del. Hvis ikke blir de utvannet. Det er neppe tvil om at Telenor klarer å skaffe 12 milliarder. Det som bekymrer mange er at staten kan komme til å gå inn med mer, altså at staten øker sin eierandel.

Det er merkelig å se hvor trangsynt enkelte i aksjemarkedet er. Man snur tingene på hodet.

Telenor kan da ikke slutte med å gjøre det de mener er forretningsmessig riktig fordi om eierne for tiden har mindre penger å rutte med.

Merkelig nok er det oppstått strid blant de rødgrønne om staten skal ta en større andel i emisjonen dersom de andre aksjonærene ikke er med. SVs finanspolitiske talsmann, Heikki Holmås, er ikke i tvil. Ola Borten Moe (Sp), leder av næringskomiteen, sier til Dagens Næringsliv at det ikke er statens jobb å gjøre dette.