Høyre får lite applaus for sitt forslag om å redusere skattene. Det finnes mer treffsikre virkemidler for å demme opp for virkningene av finanskrisen, skriver redaktør Magne Lerø.

17 milliarder, noen høyere? Nei. Frp høyest denne gangen også. De er de som vil bruke mest penger på å løse finanskrisen. Milliardene skal brukes til å bygge veier, pusse opp offentlige bygninger og diverse gode tiltak.

 

Det mest påfallende er at Høyre i sitt alternative statsbudsjett vil gi 5,5 millioner kroner i skattelette og droppe økningen i formuesskatt og arveavgift som regjeringen legger opp til. Det er sjelden, for ikke å si historisk, at Høyre får så lite positiv respons på et løfte om å redusere skattene.

 

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i First Securities, mener Høyres forslag til statsbudsjett kan gi økt ledighet og at det er lite egnet til å motvirke effekten av finanskrisen

–         Med den miksen de har av skattereduksjon og utgiftsreduksjon, er nok den direkte effekten på økonomien negativ, sier Andreassen til Dagens Næringsliv. Professorene Kjetil Storsletten og Karen Helene Ulltveit- Moe sier i hovedsak det samme til Aftenposten i dag. Leder av Norsk Industri, Knut Sunde, nøyer seg med å si at det som er viktig er at bankene begynner å fungere igjen.

 

NHO har protestert heftig mot skjerpelsene i formuesskatten og arveavgiften. Desto mer høylytt NHO protesterer, besto mer fornøyd synes finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen å bli. Og når relativt velstående forretningsmenn står fram i avisene og klager over hvor hardt regjeringen skatteskjerpelser rammer, inviterer hun til møte, ikke får å si at man skal se på saken på nytt, men for så si at de som klager er beviset på at skatteskjerpelsene virker som de skal. De rødgrønne vil flå en del rikinger. Det er meningen av de skal stå fram i mediene og klage over at de blir flådd.

 

Høyre kan så forbarme seg over dem. Det er også meningen. Kristin Halvorsen vil at alle skal vite at hun flår rike og Høyre gjør det motsatte. Slik vil hun ha fram skillelinjene i politikken.

 

I vår var Høyre i ferd med å legge ”lavere skatt” på hylla. Alle i Høyre var ikke like happy for det. Det ble imidlertid tillagt en del vekt at deres tidligere statsråd, økonomiprofessor Victor Norman, gjorde seg til talsmann for å øke skattene. Han mener det er nødvendig å dra inn kjøpekraft i privat sektor og styre arbeidskraften over mot offentlig sektor for å sikre velferdssamfunnet.

 

Det er finanskrisen som har fått Høyre, om ikke å gjøre helomvending, så i alle fall å korrigere skattekursen. Nå er Høyre og Frp de to partiene som vil redusere skattene. Det er tradisjonelt et tiltak som skaper vekst i økonomien. I England satser Georg Brown på skattelette. I går møtte han Jens Stoltenberg og anbefalte ham å gjøre det samme. Stoltenberg svarte med å si at de har mer treffsikre virkemidler enn det.

 

Både KrF og Høyre har tatt til orde for et forlik om den økonomiske politikken. Det budsjettet Høyre la fram denne uken, er ikke en invitt til det.

 

Regjeringen har valgt en klok linje i møte med finanskrisen. En kan ikke strø om seg med millioner og milliarder fordi om ropene om krise lyder fra mange kanter. Regjeringen er i beredskap. Hvis krisen forverre seg, må en hive innpå flere oljemilliarder. Å redusere offentlige utgifter for å få rom for skattelettelser, er ikke veien å gå.

 

Svakheten med regjerings opplegg for å flå de rike, er at dette får utilsiktede konsekvenser for næringslivet. Tankene ble klekket ut i vår. Da var bedrift-Norge fortsatt i medvind. Nå blåser det motvind over alt. Det kan bli flere bedrifter som blåser over ende enn det regjeringen hadde tenkt seg.