Kristin Halvorsen oppfordrer folk til å bruke mer penger i julehandelen. Dagfinn Høybråten er overrasket over SV-lederens oppfordring til materialisme og mener vi ikke har vondt av at kjøpefesten flater litt ut. De har rett begge to, skriver redaktør Magne Lerø.

KrF og SV står gjerne sammen om å advare mot usunn materialisme og høyt forbruk. De flagger internasjonal solidaritet høyt og er kritiske til den markedsliberalistiske vekstideologien. I møte med den økonomiske krisen sender de signaler som går hver sin vei. Kristin Halvorsen oppfordrer folk til å bruke mer penger i julehandelen. Mer og mer. Poenget er i alle fall at folk ikke må være redd for å bruke de pengene de har i frykt for framtiden. Det samme mener lederne for verdens største økonomier, G20- landene, som møttes nylig. Det samme har myndighetene i USA sagt flere ganger. Hvis folk begynner å spare istedenfor å bruke i nedgangstider, forsterkes de negative tendensene. Det er ved økt kjøp og salg en får fart på økonomien igjen.

 

Det er den samme tenkning som ligger bak når regjeringen åpner for å bruke mer penger neste år på vei og oppussing av kommunale bygg, for eksempel. Det fører til at flere kommer i arbeid. Ved økt arbeidsledighet blir forbruket lavere. Folk som har fast inntekt bruker mer penger enn de som går arbeidsledig. Økt kjøpe og salg gir igjen flere arbeidsplasser. Slik henger økonomien sammen.

 

Det er ikke bare de som opererer på børsen som preges av rykter, frykt og spekulasjoner. Også befolkningen preges av det inntrykk som skapes. Kristin Halvorsen mener det skapes et inntrykk av at folks økonomiske situasjon blir verre enn det hun mener det er grunnlag for. Som en motvekt mot alt krisestoffet i avisene, oppfordrer hun derfor til en solid julehandel. Hun viser seg gjerne på Karl Johan med bæreposer som viser at hun er ute og handler.

 

Dagfinn Høybråten (KrF) sier til VG at han er overrasket over at en finansminister fra SV oppfordrer til kjøpefest når det nettopp er materialismen som har skapt krisen. Han mener vi ikke har vondt av at kjøpefesten flater litt ut.

 

Det er litt for enkelt å si at det er materialismen som har skyld i krisen. Det er ikke summen av de kjøpsbeslutninger den enkelte forbruker har foretatt seg, som har skapt finanskrisen. Det som har utløst krisen er et ukontrollert jag etter profitt, ikke hos befolkningen, men hos aktørene i finansmarkedene. Og politikerne innså for seint at det er behov langt sterkere regulering av verdens finansmarked.

 

I det lange løp er imidlertid det norske forbruksnivået et gigantisk problem. Vi forbruker mer energi og ressurser enn det vi kan forvente blir akseptert av det internasjonale samfunn i framtiden. Nå kan ingen tai fra oss oljerikdommene våre. Det kan være vi i mange årtier framover vil kunne ha et høyere forbruk enn alle andre land i Europa. Men når det gjelder CO2-utslipp som gjerne har sammenheng med forbruk, får vi neppe gjøre som vi vil. Vi må kraftig ned med utslippene, og vi kommer neppe til å kunne løse problemet med å støtte klimaprosjekter i utlandet.

 

Vi vil ikke komme utenom en sterkere avgiftsbelastning på forbruk som har negative klimaeffekter. Det vil virke dempende, slik Høybråten tar til orde for. Men her snakker vi om en styrt utvikling over tid.

 

Når Kristin Halvorsen oppfordrer til en solid julehandel har hun finansministerrollen – og tillater seg å være en kortsiktig pragmatiker, mens Jens Stoltenberg kan tillate seg å være en langsiktig ideolog.