Kosmo som hår i suppa

Riksrevisor Jørgen Kosmo avslører politisk svada og presenterer sine funn med tabloid vri. Slik blir han et hår i suppa for stadig flere som har ansvar i offentlig sektor, skriver redaktør Magne Lerø.

Før var Riksrevisjonen er tradisjonell superrevisor som passet på at regnskapene til offentlige foretak var riktige og at lover og regler ble fulgt til punkt og prikke. I dag er mandatet utvidet til også å omfatte en vurdering av om pengene brukes til det de skal og om målene for virksomheten oppnås. Riksrevisjonen er blitt et allmenn kontrollkomité. Riksrevisor Jørgen Kosmo løper linen helt ut og framstår som en streng overdommer for politisk styrt virksomhet.

Dette ble tydelig da Riksrevisjonen avslørte at pensjonerte stortingspolitikere hadde fått utbetalt pensjon som etter Riksrevisjonens mening var i strid med regelverket. Jørgen Kosmo svingte øksen og hevdet ”de visste hva de gjorde”, mens de som har ansvar for utbetalingene i Stortinget, ikke delte Kosmos syn.

Siden den tid har Riksrevisjonen kritisert flere departementer for ikke å følge reglene for innhenting av anbud.

I går serverte Riksrevisjonen kritikk av Innovasjon Norge. Det er ikke surr i regnskapene som er problemet der. Riksrevisjonen går rett i hjertet på organisasjonen ved å hevde at de ikke er gode nok til å nå de målene som er fastsatt for virksomheten. De peker også på at bestrebelsene på å internasjonalisere virksomheten har gått tregere enn ventet. Men Jørgen Kosmo stopper ikke der.

– Tanken bak Innovasjon Norge var å legge til rette for statlig støtte til nyskapning. Får man ikke til disse koblingene, kan man spørre om berettigelsen til institusjonen, sier Kosmo.

Her stiger Kosmo ut av sin riksrevisorrolle og opptrer som politiker. En ting er å bli kritisert for å ikke nå målene som er satt. Det er ikke noe nytt at de politisk fastsatte mål kan være hinsides ambisiøse i forhold til de ressurser som blir stilt til disposisjon. Noe helt annet er det at Jørgen Kosmo gir seg hen til å stille spørsmål med berettigelsens av virksomheten.

I går var han også i manesjen når det gjelder landets psykiske helsevern. Kosmo betegner det som en ”nesten-katastrofe”

– Det alvorligste er at det finnes mange pasienter som ikke engang får en diagnose og som dermed heller ikke får den hjelpen de har rett til. Det er en nesten-katastrofe. Når systemet svikter såpass totalt, må jeg bare si at jeg synes det er trist, sier Kosmo.

Rapporten fastslår at det er tilfeldighetene som avgjør hva slags behandling man får, mer enn hvor syk man er. Etter å ha gått igjennom over 2000 journaler konstaterer Riksrevisjonen at «prosentandelen av tunge diagnosar er like høge blant avslagene som blant dei pasientene som får eit tilbud». Andelen pasienter som får avslag varierer mellom 3 og 79 prosent på de 15 poliklinikkene som er med i undersøkelsen.

 – Det er ingen sammenheng mellom diagnose og prioritering av pasienten, eller mellom diagnose og frist for behandling, slår Kosmo fast.  

Bjørn Lydersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, sier til Aftenposten at han opplever rapporten som en «fallitterklæring». Lydersen krever nå at helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen tar grep for å bøte på den vilkårlige situasjonen Riksrevisjonen beskriver.

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen kan ikke si annet enn at han tar kritikken på alvor og at ”rutinene over hele fjøla” nå skal skjerpes. Og så understreker han, som politikere vanligvis gjør, at de jobber med saken. Helsedirektoratet allerede er i gang med et stort arbeid for å lage nasjonale retningslinjer for behandling.

– Et likeverdig tilbud er viktig for meg. Derfor har vi i budsjettet tatt første skritt for å jevne ut skjevfordelingene i ressurser mellom de regionale helseforetakene, sier helseministeren. 

Sylvia Brustad har i tre år snakket om å satse mer på dem som trenger psykisk behandling. Det er hun som burde tatt imot kritikken fra Riksrevisjonen. Men tidligere i år påtok Bjarne Håkon Hanssen på seg jobben som hoggestabbe for alle helseforventninger som ikke blir innfridd.

Bjarne Håkon Hanssen er satt på som helseminister for å ta grep som blant annet skal sikre en bedre behandling for mennesker med psykiske lidelser. Han bør ha muligheter for å forbedre situasjonen.

Men Jørgen Kosmo lurer i buskene. Han kan komme til å ville revidere ”psykiatrien” raskere enn de ansvarlige hadde tenkt seg. Når revisorer oppdager ”nesten-ulykker”, vil de gjerne forvisse seg om at det tas skritt i riktig retning, så ikke ulykken inntreffer.

Ved å bruke ord som ”nesten-ulykke” viser Jørgen Kosmo en viss tabloid teft. Det er ikke mange revisorer som tar slike ord i sin munn. Men nå er ikke den tidligere stortingspresidenten en vanlig revisor, må skjønne. Han er riksrevisor med rett til bære våpen. Det våpen han har valgt er en pisk. Den svinger han over dem som ikke holder mål i forhold til revisorøyet. Og ingen skal påstå at han sparer sine egne.

Der Kosmo beveger seg, er det krevende å oppholde seg. Han tar politikerne ord på ramme alvor. Noen hver burde tenke at man kanskje skulle legge listen ned noen hakk. Hvis ikke kommer Kosmo og sier man har revet tre ganger og egentlig er ute av konkurransen.