Nedtelling for Baasland

Bland for all del ikke Trond Giske inn i hvorvidt Ernst Baasland skal fortsette som biskop. Skal det være mulig, må han få støtte fra andre biskoper og selv be om unnskyldning for sin mangel på dømmekraft og kritikkverdig opptreden, skriver redaktør Magne Lerø.

Biskop Ernst Baasland har bedyret i full offentlighet at han ikke har gjort noe galt, at han har god samvittighet og at han lever i samsvar med det han lærer. Derfor har han ikke sett noen grunn til at han skal gå av som biskop. Han mener det er kona som har ansvaret for alle låneopptakene. Sønnen vedgår at han har bedratt sin mor og tapt mellom 60 og 70 millioner kroner på pengespill på nettet. Han sier at han ikke har hatt kontakt med sin far med spørsmål om å skaffe finansiering. Men Ernst Baasland har vitterlig skrevet under på et lån på 3,8 millioner kroner. Samme dag undertegnet kona Bodhild en avtale om et lån fra samme lånetaker på 12,5 millioner.

 

Lagmannsretten slår fast at Baasland var bevisst uaktsom da han skrev under denne låneavtalen. Retten legger til grunn at Baasland hadde alle muligheter for å stille de spørsmål som var nødvendige før han undertegnet låneavtalen.

 

Hva Baasland visste og ikke visste og hvordan ansvaret skal trekkes mellom ham og kona, tar ikke retten stilling til. Etter dommen er det imidlertid klart at Ernst Baasland blir slått konkurs, med mindre han anker til høyesterett.

 

Baasland har tidligere vært innstilt på at konkurs ikke var til å unngå, men etter råd fra sin advokat Atle Helljesen, valgte han å anke saken. Helljesen sier til Vårt Land at han synes retten er ”nokså knallharde med biskopen” og at ”de legger til grunn at han visste mer enn han sier han visste”. Retten tror med andre ord ikke at biskopen har lagt alle kortene på bordet.

 

Leder i Kirkerådet, Nils-Tore Andersen, betegner dommen som svært alvorlig. Preses for biskopene, Olav Skjevesland, konstaterer at retten trekker Baasland inn i saken på en tettere måte enn en tidligere har kjent til.

–         Retten mener biskopen har vært involvert på en kritikkverdig måte, og dette gjør saken mer alvorlig, sier Skjevesland til Vårt Land. Men han vil ikke felle noen dom, kun konstatere at Baasland nå er mer presset.

–          

Presteforeningens leder, Gunnar Mindestrømmen, mener det i siste instans må være Trond Giske som trekker konsekvensene av dommen. Det kan vi ikke forstå på annen måte enn at det er Trond Giske som skal avgjøre om Baasland kan fortsette som biskop eller ikke.

 

Denne saken viser hvor håpløs statskirkeordningen er. Det må være kirken selv som i realiteten avgjør om Ernst Baasland kan fortsette som biskop. Giskes rolle blir eventuelt å ta ansvar for de arbeidsrettslige sider av saken.

 

Denne saken bør ikke løses på kammerset ved at Nils-Tore Andersen og Olav Skjevesland snakker med Baasland og ber ham trekke seg. Dette er ingen personalsak som Skjevesland og Andersen kun skal si ”svært alvorlig” til. Hvis de bare sier det, vil det tolkes som om de mener at Baasland bør tre tilbake. Er det ham selv som skal avgjøre det eller mener Anderson og Skjevesland at Trond Giske bør finne ut av det?

 

Den norske kirke kan ha en biskop som blir slått konkurs. Han har gjort en grov feil, er naiv og har sviktende dømmekraft i økonomiske spørsmål. Problemet for Baasland er at det svikter når det gjelder selvinnsikt. Han klarer ikke se sin situasjon og sine handlinger slik omverdenen ser det. Han tror han ikke har gjort noe galt og ville ha rettens kjennelse for det. Han fikk det stikk motsatte.

 

Baasland kan ikke komme tilbake som biskop i samme modus som han har operert i. Han må ta selvkritikk, innrømme at han har vært uaktsom og be om unnskyldning. Teknisk term for dette for tiden er ”å legge seg flat”.

 

Baasland ble sykemeldt i sommer, men sa han ikke var syk. Da tiden for sykemeldingen var over, gikk han ut i ferie med den begrunnelse at han ikke hadde fått tatt ut skikkelig ferie på grunn av denne saken, som ifølge ham selv ikke har noe med jobben som biskop å gjøre. Etter ferien fikk han innvilget tre måneders studiepermisjon som han ikke hadde fått tatt ut tidligere.

 

Han har gitt en rekke uttalelser til mediene som ikke har vært særlig kloke. Men slik er det gjerne når en blir satt under sterkt press. Dette kan han legge bak seg.

 

Hvis han skal komme tilbake som biskop må han ha lyst og krefter til et. Stavanger kan ikke ha en biskop på halv maskin. Men grunnlaget for å fortsette må være at biskoper og andre sier offentlig at det er greit for kirken å ha en biskop som blir slått konkurs og som retten mener opptrer bevisst uaktsom.

 

Ernst Baasland har vært under sterkt press. En familietragedie er avdekket. I en slik situasjon kan noen hver komme til å være bevisst uaktsom. Det skjer noen ganger i livet at man rett og slett mister dømmekraften fordi man ikke orker å ta en sannhet inn over seg. Konkurs er blitt resultatet. Stillingen kan også ryke.