Det ble «Drillo», selvsagt ikke Marit Breivik. Seniorsaken kan juble. Og Fotballforbundet har demonstrert at et sjefsvalg også er et strategivalg. Nå må landets beste fotballspillere omprogrammere seg og få «drillofilosofien» inn i hodet og beina, skriver redaktør Magne Lerø.
Mange nevnt, ingen glemt i mediene når det gjelder spekulasjoner om hvem som kunne tenkes å bli ny landslagssjef i fotball. Ingen foreslo den som regnes som landets beste idrettstrener, Marit Breivik. Men hun er jo kvinne og driver med håndball? De som sverger til legendariske Georg Kenning som lederguru, og han påvirket norsk ledelsestenkning på 70 og 80-tallet, mener sannsynligvis at det ville gått bra. For Kennings tese er at en god leder kan lede nær sagt hva som helst. Det er kommunikasjon, motivasjon, mål, beslutninger læring, ansvar og tydelighet ledelse handler om. Fagkunnskap og bransjekunnskap er ikke så viktig, mente Kenning. En leder kan ha andre rundt seg som kan kompensere for manglede fag- og bransjekunnskap. En av landets mest berømte trenere, Stein Johnson, var landslagstrener både inne skøyter, roing og sykkel.
Kenningtenkningen er på retur. I dag legges det betydelig mer vekt på at en sjef må ha solid bransjekunnskap. Det holder ikke å bare være god til å trene og lede. Åge Hareide har usedvanlige gode evner til å lede og motivere. Så en kan med god grunn stille spørsmålet om det er Åge Hareide som har skylden for at Norge har tapt de siste åtte kampene. Men noen må ta ansvar. Presset mot Hareide ble til slutt så stort at han mistet gnisten. Da nytter det ikke å være sjef.
Ingebrigt Steen-Jensen, reklamemann og fotballelsker, mente Norges Fotballforbund burde tilby en årslønn på 30 millioner kroner for å få noen av Europas beste trenere til å trene det norske landslaget. Men hvorfor skulle noen av de beste ønske seg til et land som ikke vinner og stadig synker lavere på rankingen over verden beste og dårligste landslag? Steen- Jensen var i dømmeland. Det er de gode lagene som får de beste trenerne. Dette handler ikke bare om kroner og øre, men i hvilken divisjon en vil være i.
At det har vært vanskelig å finne en ny trener, har mediene rapportert utallige ganger siden Hareide takket for seg. Vi har også kunne lese om hvem som ikke er spurt, ikke om råd en gang. En av de som alltid er med i diskusjonen når et topplag skal ha ny trener, er Trond Sollid, som nå trenger Heerenveen. I går sa han til Dagbladet at han synes det er rart at ikke han er spurt, ikke om råd en gang. Her mangler det tydeligvis ikke på selvtillit og ønske om å ”være blant de aktuelle”.
Det ble ”Drillo”- som vikar inntil videre. Men begynner landslaget å vinne kamper igjen, kan ”Drillo” fortsette så lenge han vil.
En av landets mests profilerte trenere, Kjetil Rekdal, sier til NRK at valget av ”Drillo” er et tilbakesteg for norsk fotball. Han tror ikke på den fotballfilosofien ”Drillo” står for og som bragte Norge til VM både i 1994 og 1998. Egil Olsen var sjef for landslaget fra 1990 til 1998. I den perioden vant vi 46 av 88 kamper.
Norges Fotballforbund har tydeligvis vært i villrede. Det skjer svært sjelden at gamle sjefer hentes tilbake i samme stilling. Det mest berømte eksemplet er vel Seve Jobs. Han bygde opp Apple til en kjempsuksess, sluttet, det gikk dårlig, kom tilbake for ti år siden og suksessen fortsatte. Det er noe slikt Fotballforbundet håper på. Men å ansette en 66 år gammel mann i fast stilling, er dog for drøyt. Men la han få prøve seg. Vi har ikke så mye å tape. La oss få litt ”Drillo-sirkus” igjen og hissige diskusjoner om fotballfilosofi. Slik må de ha tenkt i Fotballforbundet.
Det er ikke så dumt å prøve en gammel sirkushest.
Det er modig av Fotballforbundet å satse på ”Drillo” fordi det betyr et strategivalg. Han er klar på at det første han må ta fatt på, er å få spillerne til å være med på den spillestilen og den kampstrategien han står for. Han tenker annerledes enn Åge Hareide.
”Drillo” må starte med å ”avlære” spillerne en del som var god latin under Hareide og som er det i den klubben de til vanlig spiller for. Nå er det ”drillometoden” som gjelder, ellers er det ut.
Egil Olsen har ikke hatt spesiell stor suksess som trener der han har prøvd seg etter landslaget. Men nå spennes forventningene til mirakelmannen i norsk fotball. I dag kan de juble i Norsk Fotballforbund. ”Drillo” preger hele førstesiden med en uttalelse fra avisens egen sportsredaktør: Drømmen er at Drillo skal bli for landslaget det Snåsamannen er for syke og troende: Mirakelmannen.
”Drillofeberen” er løs. Landslagets frelser er stått opp igjen. Vi møtes på Ullevål for å se underet skje: Det norske landslaget vinner en fotballkamp.