Bjørn Kjos snakker over seg når han påstår det er konkurransevridende at staten opptrer som en ansvarlig eier i SAS, skriver redaktør Magne Lerø.

SAS tapte 5,2 milliarder kroner i fjor. For å kunne drive videre får de nå 5,2 millioner kroner fra sine eiere. Den svenske, norske og danske stat og private bidrar i forhold til sine eierandeler. Det betyr 800 millioner kroner for den norske stat.

– Dette er konkurransevridende, protesterer Norwegian-sjef Bjørn Kjos med et smil. Han fikk i hovedsak støtte fra redaktør Trygve Hegnar på Redaksjon 1 i går.

Sjefsstrateg Peter Hermanrud i First Securities sier til Dagens Næringsliv at konkurs ville vært den beste løsningen. Finansanalytiker Hans Erik Jacobsen mener også SAS bør gå konkurs og begrunner det i en samtale med Vårt Land at «statlig støtte er konkurransevridende og at staten ikke bør drive flyselskaper».

At eiere bidrar med kapital i et selskap i krise er så normalt som det kan få blitt. Dersom eierne ikke har tro på at det er mulig å få lønnsom drift, at ingen vil kjøpe ens aksjer eller hele selskapet, er det selvsagt ikke noen grunn til å gå inn med kapital. Men de 800 millionene staten nå går inn med, er en investering for å opprettholde verdien på selskapet. Med en konkurs ville staten tapt verdien av sin eierandel. Nå skal SAS kutte 3000 årsverk og konsentrere seg om sitt hjemmemarked. Det kan da være det er mulig å oppnå lønnsomhet. Nå forstår de ansatte at det er alvor. Ansatte og ledelse er i samme båt. De ansatte vil medvirke til å få kostnadene ned.

Det virker som om målet for SAS-ledelsen er å få solgt selskapet. Muligheten for det øker med de grep som nå foretas. Det ryddes opp, kostnader kuttes og en trekker seg tilbake der en ikke oppnår lønnsomhet fordi konkurransen er for hard. SAS i en slankere utgave blir mer fristende for Lufthansa eller British Airways. Noen mener å vite at avtalen med Lufthansa nesten var i boks sist sommer.

Poenget er at den kapital som nå stilles til disposisjon, kan man få tilbake med god gevinst. Det er i alle fall et bedre alternativ enn å slå selskapet konkurs. Da har man ikke kontroll over virkningene. Man ville påført en rekke kreditorer sviende tap som kan skade deler av næringslivet. Det samme ville skjedd om SAS skulle sluttet å fly neste uke.

– Vi er klare til å overta. Vi er bedre og billigere, omtrent slik ordlegger Bjørn Kjos seg. All ære til det Bjørn Kjos og Norwegian har fått til. De har bidratt til at prisen på flyreiser er blitt radikalt billigere. SAS har hatt problemer med å følge med i timen. De sitter fast i en tung kostnadsstruktur. Det er den de nå må sprenge seg ut av.

Bjørn Kjos hadde sprettet champagnen om SAS hadde blitt slått konkurs. Han hadde ikke brukt lange tiden på å utvide sitt rutenett. Bjørn Kjos liker å fremstille seg som en «hyggelig bamse» som mest er opptatt av at folk skal kunne fly billig. Men Kjos er en smart kremmer. Han ville nok visst å skru opp prisene på flyreiser her i landet om SAS hadde måtte legge inn årene. Et Norwegianmonopol vil oppføre seg likedan som et SAS-monopol. Det betyr en kraftig økning av prisene.

Det er mange gode grunner til å mene at det ikke lenger er naturlig eller nødvendig at staten er en minoritetseier i et flyselskap. Men det er som kjent ikke i regnvær man skal selge høns. Tiden for å selge seg ut av et selskap er vanligvis ikke når det befinner seg ved konkursens rand. Nå får SAS komme seg på beina. Det beste for SAS vil være om de ble kjøpt opp. Vi tror ikke det er mange i det politiske liv som vil felle tårer om den norske stat ikke lenger står på aksjonærlisten i SAS.

Regjeringen har gjort rett. Med hensyn til å komme seg ut av eierskapet, handler det om timing. Nå skal SAS pyntes som en brud for en stor og sterke europeisk flybrudgom.