Kirke-Norges forslag om fem års pause i norsk oljeleting er ikke stort bedre enn å foreslå fem års prekenpause for prester og biskoper slik at de kan finne ut av hva de faktisk skal si til det norske folk, skriver redaktør Magne Lerø.

Biskoper og kirkeledere lanserte i går en ti års klimasatsing ved å dele ut vekkerklokker til politikere utenfor Stortinget.

– Dere må ikke sove. Klokken er fem på tolv, og alarmen går. Nå ber vi politikerne om å stå opp og gjøre jobben sin, sier Sør-Hålogaland-biskop Tor B. Jørgensen om symbolikken til vekkerklokkene.

Vekkerklokker var et fiffig påfunn og viser at det kirkelige lederskap har sans for mediedramaturgiske virkemidler. Det hadde forsåvidt de gamle profetene også.

Men det er når biskop Jørgensen skal konkretisere hva kirken mener at han går i baret. Han ber om fem års tenkepause som kan brukes til en prinsipiell debatt rundt disse temaene. I disse fem årene skal det ikke tildeles nye områder for oljeleting.

Informasjonssjef Tom Gederøe i Oljeindustriens Landsforening sier til VG Nett det som er å si om den saken: Olje- og gassindustrien er ikke noe man bare kan slå av og på.

Det kirken foreslår betyr å gi sparken til en rekke nøkkelpersoner i norsk oljeindustri. Når leteaktiviteten skal opphøre, vil verdien på StatoilHydro synke dramatisk. StatoilHydro vil bli regnet som et selskap som halvveis har lagt inn årene. De vil bli tappet for kompetanse som man er avhengig av.

Og dette fordi kriken mener man skal tenke seg om i fem år. Slik kan kirken holde på med å drøfte saker, år ut og år inn. Men når man driver næringsvirksomhet, kan man ikke holde på slik. Da må en handle og tenke samtidig. Det tenkes, utredes og vurderes til den store gullmedaljen når det gjelder klimautfordringen. Hele verden har oppmerksomheten rettes mot de utfordringer vi står overfor. Løsningen er ikke en halvveis kastrering av StatoilHydro. Løsningen må vi finne i dialog og samarbeid internasjonalt.

Oljeindustrien krever beslutninger, ikke prat og langhalm. Hvis det blir besluttet at det skal innføres petroleumsfrie soner, kan oljeindustrien leve med det. Da gjelder den rammebetingelsen og man kan planlegge ut fra det. Landets ledende industri tåler ikke at det innføres tenkepauser i en situasjon hvor det må fattes forretningsmessige beslutninger.

Uttalelsen Kirkemøte vedtok i 2007 om et sterkere miljøengasjement var både utfordrende og veloverveid. Den tåler å leses på nytt. Les uttalelsen her. Når biskop Jørgensen krever fem års tenkepause havner han i dilettantenes rekker.

Selvsagt er det noen som jubler over at kirken våger å være konkret, men kirkelederen blir møtt med enda mer hoderysting. I går gikk representanter fra Ap i nord så langt at de oppfordret folk til å vurdere om de ville være medlem i en kirke som opptrer så lettvint som de nå gjør.

Hvem som vil hoppe på tanken om fem års pause, er ikke godt å si. Noen blir det nok. Kravet om petroleumsfrie soner, står langt sterkere. På dette området er det også rom for kompromisser. Noen områder er mer sårbare enn andre. Denne debatten er i gang og kommer til å øke i intensitet utover året. StatoilHydro kommer til å kjøre hardt på å få komme i gang med ny leteaktivitet.

Lederen i Changemaker, Ida Thomassen, var med på den kirkelige markeringen i går.

Hun poengterer at man nå er nødt til å løse fattigdomsproblemet og klimaproblemet samtidig.

– Det er viktig at kirken går foran som den store organisasjonen kirken er, og som omfatter så mange mennesker. Det vil skape handlingsrom for politikerne, sier hun.

Det er nettopp det kirken bør konsentrere seg om, å skape handlingsrom. Det betyr å endre folks holdninger slik at de aksepterer de konsekvenser som følger av økt satsing på klima og lavere inntekter fra oljeindustrien. Det er langt viktigere at kirken påvirker sine medlemmer enn å opptre som politiske aktører med standpunkter som ikke blir tatt på alvor. Det blir for enkelt å opptre med vekkerklokker og enkle standpunkter slik de gjorde i går.