Nav-krisen egner seg for en kollektiv unnskyldning fra regjering og opposisjonen for en underfinansiert reform, skriver redaktør Magne Lerø.

Arbeidsminister Dag Terje Andersen sier til VG at ferien i Egypt har vært bortkastet. Nav-krisen og alle de arbeidsledige har gått inn på ham. Han har sovet dårlig og tenkt på hva i alle dager han skal finne på for å få Nav til å fungere. Han bruker ordet ”skandale” og ”totalt uakseptabelt” at arbeidsledige ikke får utbetalt dagpenger. Det er bra at Dag Terje Andersen ikke gjør noe forsøk på å forskjønne situasjonen eller å advare mot svarmaling ved å si at det ikke er like inne alle steder. Og Andersen erkjenner at det er han som har ansvaret. Han tillater seg imidlertid å sparke til Carl. I. Hagen som har kritisert at han drar på ferie midt i krisen.

– Det skal ingen ta fra Carl I. Hagen, at når han uttaler seg om ferie, så uttaler han seg om noe som han har greie på, sier Andersen. Han mener han har fått jobbet like mye med Nav i ferien som han hadde fått gjort om han hadde vært på kontoret. Det tror vi ham på.

Nav er i gang med å omdisponere troppene slik at de fylkene hvor det er lengst køer skal få hjelp fra de fylkene som har kontroll over situasjonen. Godt. Det viktigste tiltaket regjeringen iverksetter, er å utsette reformen med arbeidsavklaringspenger. Den skulle vært iverksatt 1. oktober. Men å få innarbeidet regelverket rehabilitering, attføring og tidsbegrenset uførestønad i nye regler og systemer for ”arbeidsavklaringspenger”, er meget omfattende. Nå får en leve med gammelt regelverk inntil en har situasjonen under kontroll.

Når denne reformen utsettes, er det en erkjennelse fra regjeringens side av at prosessen rundt Navn har gått for fort.

I forrige uke ble det også kjent at Nav hadde bedt om 100 stillinger mer enn de fikk for å kunne ta unna den økte arbeidsmengden som følge av økt arbeidsledighet. Dag Terje Andersen bør si rett ut at Nav burde ha fått disse stillingene.

Nav-reformen er underfinansiert. I fusjoner regner man med å kunne ta ut synergieffekter. Som regel blir disse mindre i praksis enn på papiret når planene legges. Og det tar lengre tid før man fått tatt ut synergiene.

Videre har regjeringen feilberegnet den tiden en må bruke på kompetanseheving. Saksbehandleren i Nav skal nå beherske et langt mer omfattende regelverk. Og alle som har vært igjennom en fusjon, vet at de vanlige arbeidet også tar lengre tid i en fusjonsprosess fordi systemene ikke fungerer som de skal. Fusjoner er forbundet med mye plunder og heft. Når antallet arbeidsledige øker radikalt samtidig som ressursene er for knappe, må det gå galt.

Opposisjonen på Stortinget synes det er fornuftig å utsette reformen om arbeidsavklaringspenger. Men de vil gjerne drøfte hva regjeringen foretar seg for å løse krisen. De bør ikke innskrenke drøftingen til kun å gjelde det. Denne saken kan gi viktig læring i politikerne om store omstillinger. Det var Bondevikregjeringen med Dagfinn Høybråten i spissen som lanserte reformen. Så ingen kan stille seg utenfor og si ”hva var det vi sa”

Nav-krisen er en belastning på regjeringen. Men det blir for enkelt å legge skylden over på regjeringen, aller minst på ledelsen i Nav. Det har vært bred enighet om denne reformen og det har ikke vært skreket om at Nav har fått for lite penger før krisen var et faktum.

En av søkerne, Tove Strand, til stillingen som direktør Oslos nye storsykehus trakk seg først, men så meldte hun seg på igjen. Hun gir en begrunnelse som det er verdt å merke seg:

– Jeg trakk søknaden min fordi det var satt betingelser for gjennomføring av store prosesser som jeg mente det ville være umulig å oppfylle. Særlig fordi det ikke er bevilget ekstra penger til omstilling, sa Strand. Nå har styret sett problemet, og da vil Strand være med.

Her har vi noe av det samme som Nav lider under. Det tas ikke høyde for de ekstra kostnadene en stor omstilling medfører.

Lars Sponheim (V) mener Knut Storberget bør be om unnskyldning for behandlingen av hijabsaken. Hvorfor skulle han det? Politiske prosesser som takles dårlig er ikke noe å be om unnskyldning for. Å ta kritikk er noe annet.

Er det noen som burde med om unnskyldning, så er det Stortinget for behandlingen av Nav-reformen. Her er det snakk om et kollektivt ansvar. Og det rammer enkeltmennesker.