Trond Giske har satt Hans-Tore Bjerkaas og Alf Hildrum i en kattepine. Når NRK setter seg på bakbeina, er det like greit at Trond Giske sørger for at vi får en lov som sikrer alle partier gratis reklame på TV, skriver redaktør Magne Lerø.
Det er ikke alltid det hjelper å henvise til hva man har sagt når det vitterlig blir oppfattet annerledes. Trond Giske vil endre formålsparagrafen i NRK og har sagt at NRK står helt fritt til å avgjøre hva det betyr i praksis. I Dagbladet dag svarer en kobbel av profilerte nyhetsjournalister i NRK at de ikke finner seg i noe diktat fra Giske om hvordan de skal dekke valgkampen. Dette er faktisk en realitet Giske må forhold seg til.
Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas er havnet i en umulig situasjon. Han får et vanvittig bråk internt dersom han via sine redaktører skulle gi pålegg om at man nå skal tenke nytt omkring de minste partiene. NRK har i dag regler om at partier over en viss størrelse slipper inn i varmen. Det er mulig Bjerkaas kan gi et pålegg om å senke grensen for hvem som skal delta i turnusen med utspørring i distriktsdekningen, for eksempel.
Vi må regne med at den endringen i formålsparagrafen som Giske foreslår, blir banket igjennom i Stortinget. Hvis Trond Giske ikke kan spore en eneste endring i NRK som følge av at formålsparagrafen endres, har Hans-Tore Bjerkaas et problem. Det er ikke klima for å spørre om økning i kringkastingslisensen når en ikke viser vilje til å ta styringssignaler fra sin eier. Makta rår. Trond Giske mener det er slik det skal være. Han er den statsråd som oftest og mest usminket snakker om styring ved å pålegge noe som aktører i utgangspunktet ikke ønsker. Det er maktens vesen.
Trond Giske fremholder med styrke at målet er å sikre demokrati og mangfold. Det skjer ved å sikre små partier eksistensmuligheter og tilgang til det offentlige rom. Han er overbevist om at han gjør de små partiene en bjørnetjeneste dersom han slipper løs politiske reklame.
Det er tvilsomt om Trond Giske vinner fram via NRK-sporet slik saken har utviklet seg.
Å tillate generell politisk reklame på TV er utelukket for Giske. Det er ikke flertall for det på Stortinget. Giske har et ris bak speilet, en plan B som går ut på å få Stortinget til å vedta en lov som pålegger TV-kanalene å gi de politiske partiene gratis reklametid. Slik er det i Storbritannia.
Dette setter TV2-sjef Alf Hildrum i et dilemma. TV2 ivrer for at politisk reklame på TV skal bli tillatt. Høyre sier de er klare for å betale for politisk TV-reklame. Det har allerede skjedd i Stavanger – og Medietilsynet er på saken. Forbudet mot politisk reklame gjelder fortsatt.
Hvordan reklameforbundet står juridisk, er ikke godt å si. Det er jurister som mener kampen mot politiske TV-reklame er tapt. Hvis TV2 velger å trosse reklameforbudet som fortsatt gjelder, kan det være Giske konkluderer med at saken er tapt. Da går han rett på å dele ut gratis reklametid til de politiske partiene. Og han kan finne på å være temmelig raus og gjøre det klart det dette skal skje i prime time. Det kommer til å skjære Alf Hildrum i hjertet. Han vil selvsagt få en del ekstra reklameinntekter fra de store partiene. Men det er ikke sikkert det oppveier for mer enn tapet fra gratistiden. Da går fort vinningen opp i spinningen.
Trond Giske har invitert til brytekamp med mektige medieaktører og politiske motstandere. Giske er en mester i politiske knep. Men det er langt fra sikkert han får tatt fellende grep på sine mektige motstandere innen politikk og medier.
Fortsatt trekkes det paralleller til blasfemi- og hijabsakene. Forskjellen er imidlertid den at Giske ikke har sendt en statsråd fra Sp for å forklare hva regjeringen mener på et område han har ansvaret for. Og Trond Giske har med vitende og vilje gått alene inn i ringen for å vinne. Han har det ikke med å bli lagt i bakken.