Nav-sjef Tor Saglie sier rett ut at Nav jobber ineffektivt og at han ikke har makt til gjøre noe med det. Når han sår tvil ved om Nav-reformen kan bli vellykket, utfordrer han både regjeringen og Stortinget. Den slags modighet følger det også fallhøyde med, skriver redaktør Magne Lerø.

Flere steder i landet åpnes det Nav-kontorer der man baserer seg på at alle saksbehandlere skal kunne gjøre alle oppgaver. Det betyr at de må sette seg inn i regelverket for 44 forskjellige ytelser i tillegg til en rekke andre tjenester som Nav har ansvaret for. Nav-sjef Tor Saglie sier til Aftenposten at han er sterkt uenig i en slik organisering.

«Det ligger i reformens formål at vi skal gi et integrert tjenestetilbud, og det er kanskje en kortslutning fra det perspektivet om at det betyr at den enkelte skal kunne klare alt», sier Saglie.

Men det hjelper ikke hva øverste sjef sier. Det lokale Nav-kontoret består nemlig av to statlige etater og en kommunal, henholdsvis Trygdeetaten, Aetat og Sosialtjenesten. Dermed er organiseringen gjenstand for lokale forhandlinger mellom statlige og kommunalt ansatte. Et Nav-kontor er et samarbeidsprosjekt mellom staten og kommunene.

«Skal partnerskapet fungere, krever det to eiere som tar et felles ansvar og er aktive i oppfølgingen av Nav-kontoret i den løpende daglige driften. Om den ene sier at noe er den andres problem, bryter vi med partnerskapsmodellen», sier Saglie.

På spørsmålet om han med hånden på hjertet kan si at han tror reformen lar seg gjennomføre etter modellen med to eiere, svarer han at han «velger å tro at dette går bra og at det er spennende å se om dette er bærekraftig på sikt». En slik nøktern, for ikke si avventende og tvilende holdning ligger milevis fra de visjoner den ene statsråden etter den andre har slått om seg med.

Saglie innrømmer at man i Nav jobber tungvint og at han er bekymret for de ansatte som er slitne og som utsettes for mye frustrasjon og sinne fra brukere. I noen tilfeller blir ansatte også truet. Økte bevilgninger vil lette presset på de ansatte. Og det er selvsagt mye som vil bli bedre når gigant-fusjonen går seg til. Men det er rammebetingelser som Nav må jobbe under, som har fått Saglie til å lufte sin tvil om man komme i mål langs den veien en nå sliter seg fremover.

Nav har 16 000 ansatte som skal fordele 290 milliarder kroner i 2009. Nav er det norske velferdssamfunnet i praksis. Hvis ikke regjeringen klarer å få Nav på skinner, vil Nav kunne bli en stor belastning for de rødgrønne i valgkampen.

På fredag legger statsråd Andersen fram sitt forslag om mer ressurser til Nav. Det kan være duket for en mer grunnleggende debatt om fremtiden for Nav. Opposisjonen har selvsagt forsøkt å utnytte Nav-krisen, men det har stort sett handlet om å kreve at regjeringen rydder opp, og da særlig i forhold til utbetalingen av penger til arbeidsledige. Høyre har snakket om at man burde overlate til private bemanningsbyråer å skaffe folk ny jobb. Det løser neppe Navs utfordringer.

Det er ikke godt å si hvor planlagt Saglies utspill er. Han er en dreven byråkrat og kan alt som er verdt å kunne om forholdet mellom politikere, administrasjon, etatsledelse og det offentlige regelverket om medbestemmelse. Det er ikke sikkert Saglie har en agenda. Han kan ha tenkt at han må være åpen og si det som det er. Han vil ikke stikke under en stol at han er skeptisk til det som skjer lokalt, men at han ikke har myndighet til å gjøre noe med det. Det er et klassisk eksempel på at ansvar og myndighet ikke går hånd i hånd til alle tider i offentlig sektor.

Det er slitsomt å være leder når en opplever at det er noe i rammebetingelsene som gjør at en ikke kan lykkes slik en hadde tenkt. Da kan man resignere og legge seg i en «vi får gjøre det beste ut av det»-modus. Eller man må gå løs på rammebetingelsene. Det kan være det er det som er Saglies agenda. Han vil utfordre politikerne til ikke bare å hive innpå noen millioner mer og slukke brannen, men stille mer grunnleggende spørsmål.

Statsråder liker ikke at etatssjefer snakker åpent ut om hvordan de opplever tingenes tilstand. Forsvarssjef Sverre Diesen har gang på gang irritert både forsvarsministeren og politikere, man han har klart å holde seg innenfor grensen for hvor fritt en kan tale. Det gjør Tor Saglie også med sitt utspill.

Men en stiller seg lagelig til for hogg ved å utfordre politikerne. En kan bli stående i kampen uten ryggdekning. Det skjedde med Åge Danielsen, direktøren ved Rikshospitalet. Han ble for frittalende og dro det for langt med hensyn til egen handlefrihet, mente kretsen rundt helseministeren.

Den som utfordrer sine oppdragsgivere, risikerer å få argusøynene mot seg. Saglie utspill kan føre til nærgående spørsmål om han gjør jobben som toppsjef godt nok. Det har han nok tenkt på. Og sannsynligvis er svaret han vil gi at det er topplederens oppgave å meddele offentligheten hvordan han ser på de utfordringer etaten står overfor. Han syns skal ikke filtreres gjennom en statsråd som i et valgår er opptatt av å skape et inntrykk av at «nå kommer alt til å gå så mye bedre». Det håper nok Saglie på, men han er ikke sikker.

Leder for arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Karin Andersen (SV), kommenterer Lerøs leder her .