Ernst & Young er en av landets mest populære arbeidsplasser. Nå får de én million kroner i bot fordi revisorene har sørget for at kundene har fått regnskapet ferdig til rett tid. De rødgrønne og Arbeidstilsynet er på ville veier i jakten på overtid, skriver redaktør Magne Lerø.
Et av bevisene på at den rødgrønne regjeringen ville føre en annen arbeidslivspolitikk var at man i 2005 omgjorde Bondevikregjeringens lovendring om at man kunne jobbe 400 timer overtid per år. Igjen skulle grensen være 200 timer, men man kunne få dispensasjon dersom tillitsvalgte var enige og Arbeidstilsynet godkjente det. Mer byråkrati, altså. I tillegg strammet Stoltenberg-regjeringen inn på bruken av overtid flere uker etter hverandre. Normalt er 25 timer i løpet av en måned tillatt, det maksimale er 40 timer dersom det er nedfelt i en tariffavtale. Unntatt er ledere og ansatte i særlig uavhengige stillinger. Nå vil regjeringen også stramme inn på dette området.
I siste nummer av Kapital kan revisjonsselskapet Ernst & Young fortelle at de har hatt besøk av Arbeidstilsynet som har gransket timelister for januar og februar. Det endte med at flere revisorer ble tatt inn til politiavhør. Resultatet ble en bot på én million kroner.
Ernst & Young er ifølge konsulentselskapet Universum landets nest mest ettertraktede arbeidsplass, kun slått av Statoil. Sykefraværet er på 2,65 prosent og selskapet driver et meget aktivt HMS-arbeid.
Selskapet har ennå ikke bestemt seg for om de vil godta boten.
– Vi opplever en total mangel på samsvar mellom det vi har gjort av overtramp og straffereaksjoner, sier HR-direktør Bjørn Vihovde til Kapital.
Flere revisjonsselskaper vil få besøk av Arbeidstilsynet. Det er også varslet tilsyn i advokatbransjen. Her bør det ligge an til flere saftige bøter.
Myndighetene bør akseptere at revisorer jobber mer enn arbeidsmiljøloven tillater første kvartal mot at de ansatte får dette kompensert med sommertid og ekstra ferie. Det samme bør gjelde for flere yrker og for bedrifter og organisasjoner som ender opp i situasjoner som krever ekstrainnsats fra de ansatte.
Arbeidstilsynet bør konsentrere seg om arbeidsplasser der det er helsefare, ikke bruke tid på å sjekke timelister.
Vi må ha regler for overtid. Det er særlig viktig at arbeidsgiver ikke gis en ensidig rett til å pålegge overtid i de tilfeller det blir en for stor belastning for arbeidstakere. Noen har ikke helse til å jobbe mer enn normal arbeidstid. Andre har en familiesituasjon der omsorg for barn krever at man ikke kan jobbe noe særlig overtid. Overtid må pålegges i forståelse med de tillitsvalgte. Det bør være uproblematisk om en revisor jobber 50-60 timer flere uker på rad om vedkommende selv synes dette er greit.
Fleksibilitet bør være et nøkkelord for fremtidens arbeidsmarked. Dette krever et samarbeid mellom ledelse, den enkelte ansatte og de tillitsvalgte. De tillitsvalgte eller verneombudet bør få rett til å gripe inn dersom ansatte må jobbe langt mer enn normal arbeidstid.
Det er heller ingen grunn til å stramme inn på reglene om hva som kan regnes som «ledende og særlig uavhengige stillinger». Det er stillinger hvor uforutsette og delvis krevende arbeidsoppgaver dukker opp med jevne mellomrom, for ikke å si i tide og utide. Det kan medføre at man må jobbe hjemmefra, må foreta en reise på kort varsel eller mange oppgaver havner på ens pult fordi andre blir syke. Hvis man har en slik jobb, må en få skikkelig betalt for det ekstraarbeidet det fører med seg. Men en bør slippe å oppleve at Arbeidstilsynet kommer og ber om å få timelister for deretter å konkludere med at en selv og bedriften er en lovbryter.