Hva med å gi Helge Lund en liten bonus dersom han makter å dreie CO 2 -verstingen Statoil i grønn, fornybar retning? Det må da i alle fall være bedre enn å øke fastlønnen, skriver redaktør Magne Lerø.
Det blåser nå en så sterk antibonus-vind over næringslivet at politikerne synes de må foreta seg noe. Her til lands har vi valgt oss ut to grupper som i særlig grad skal fungere som bevis for at politikerne gjør noe. Den ene gruppen er landets banksjefer. De har finansminister Kristin Halvorsen herjet med så godt hun har kunnet.
Siste forslag var å offentliggjøre alle banksjefers lønninger slik at den enkelte kunne oppleve det passende belastende og kundene slutte å bruke banker som de mente lønnet sjefene sine for høyt. Kundene ser selvsagt mer på renten enn på snittlønnen til ledelsen. Det er ikke det som er poenget. Det er politisk symbolikk vi her snakker om.
Den andre gruppen som er kommet i søkelyset er de som forvalter statens oljefond. Siv Jensen vil ha alle kort på bordet. Målet er å gjøre Kristin Halvorsen svett, for denne gruppen med millionlønn pluss feite bonuser sorterer under henne.
I Sverige kom i går meldingen om at det nå blir slutt på bonuser til sjefer i foretak der staten har styringen. Før var det slik at de kunne få en bonus på inntil 20 prosent av fastlønnen. I fjor ble rammen økt til 40 prosent. Med finanskrisen gjøres det nå helomvending. Dramatiske konsekvenser får det neppe. 2009 blir ikke noe bonusår for andre enn få og utvalgte som ikke rammes den økonomiske krisen.
I fjor tjente Statoil-sjef Helge Lund 10,2 millioner kroner. Fastlønnen ble justert opp fra 5,2 til 6,85 millioner kroner. Det har sammenheng med at han har fått økt ansvar etter at Statoil fusjonerte med Hydro. Det blir lønnsfrys i 2009 og reduserte muligheter for å få bonus.
Kristin Halvorsen vil ikke kommentere saken, forståelig nok. Hun som tidligere har sagt at de som tjener fire eller fem ganger mer enn statsministeren bør begrunne hvorfor de mener de har en mer ansvarsfull oppgave enn ham, kan selvsagt ikke forsvare en lønn på 10 millioner kroner. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har ikke noe å si til lønnsnivået, men sier seg fornøyd med at det blir lønnsfrys i 2009 og lavere bonusutbetalinger selv med gode resultater.
Statsråden er heller ikke spesielt kritisk til at Helge Lund fikk økt fastlønnen to ganger i fjor, knyttet til fusjonen med Hydro og en generelt tillegg på 5 prosent.
– Lønnsreguleringen er skjedd som ledd i fusjonen mellom Statoil og Hydro. Det er åpenbart et poeng at selskapet, og dermed også ledelsesansvaret, er blitt større, sier Riis-Johansen.
Slik kan man selvsagt se det. En kan også se dette som en konsekvens av at når bonusene skal ned, går fastlønnen opp. Fusjonen har gitt styret i Statoil anledning til å øke fastlønnen. Og med lønnsfrys i 2009 tar man brodden av mye av kritikken om den høye lønnen. Styreleder Svein Rennemo og Helge Lund kan sine saker.
Det har blitt mest oppstuss om Helge Lunds lønn som følge av det StatoilHydro denne uken fortalte om sine planer. Det er særdeles lite viktig i forhold til hvordan selskapet vil utvikle seg. Nyheten om at StatoilHydro skal gå tilbake og hete Statoil var som forventet. Det midlertidige navnet har kostet selskapet noen hundre millioner kroner. Men pytt, pytt. Det er ikke all verdens i et selskap der milliardene har fått tusenvis av føtter å gå på.
Det er heller ikke noe nytt at Statoil benytter enhver mulighet til å si at de er sultne på å komme i gang med oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Og Helge Lund har heller ikke tatt skrekken av miljøvernminister Erik Solheim som på SVs landsmøte sa at oljesanden i Canada er noe svineri som Statoil bør holde seg langt borte fra.
Det nye er at Statoil vil få en ny formålsparagraf på generalforsamlingen 19. mai. Dette kan ses på som et plaster på såret til de som har ivret for en navneendring for å markere at selskapet skulle få en grønnere profil.
Men navn og formålsparagraf er én ting, realiteter noe annet. Statoil er et børsnotert selskap som må jage etter lønnsomhet. Det er langt mer lønnsomt å pumpe olje enn å investere i alternative energikilder. Så skal det bli noe sving på den en grønn satsing i Statoil, må myndighetene bidra med støtte og ikke være redd for økende energipriser. Det kan sette fart på utbyggingen av alternativ energi.
Når det gjelder olje og gass, er myndighetenes rolle å holde igjen. Når der gjelder alternativ energi vil olje- og energiminister Terje Riis-Johansen sannsynligvis måtte hente fram både gulrot og pisk.
Bonus utbetales når en oppnår gode resultater. Det er tydeligvis ikke bare børsresultatene Terje Riis-Johansen og de rødgrønne er opptatt av. Hva med en liten bonus til Helge Lund for god, grønn innsats? Eller så kan en jo driste seg til å be styret innføre «grønne mål» som del av de kriteriene som skal telle med blant bonuskriteriene.