Så langt har regjeringen måtte ta til takke med et halmstrå fra Kjell Inge Røkke. De bør bruke den timeouten de nå har fått til å finne ut av hvordan de skal ro seg i land, skriver redaktør Magne Lerø .
Lørdag kom meldingen om at Aker Solutions har engasjert en internasjonal investeringsbank for å foreta en fornyet gjennomgang av transaksjonene som ble gjennomført 1. april 2009. En annen internasjonal investeringsbank er engasjert som rådgiver for å bistå Aker Solutions i konsernets videre strategiske arbeid.
Det er verdt å merke seg at det er Aker Solutions med konsernsjef Simen Lieungh i front som har regien. Det er såpass stor uenighet mellom regjeringen og Aker-systemet med Røkke i spissen at man ikke har offentliggjort en avtale om hva som skal skje videre.
Aker Solutions gjør det imidlertid klart at virksomhetene som er kjøpt fra Aker ASA-konsernet blir opprettholdt som selvstendige enheter. Selger Aker ASA har på sin side akseptert at oppgjøret for aksjene i de aktuelle selskapene Aker Oilfield Services, Aker DOF Deepwater, Odim og Midsund Bruk ikke vil skje før i slutten av mai.
Denne handelen komme aldri til å bli nullstilt. Simen Lieungh sier det stikk motsatte.
«Gjennom overtakelsen av selskaper fra Aker ASA-konsernet, har vi sikret oss verdifulle byggesteiner som gjør det mulig for Aker Solutions å ta nye posisjoner i viktige vekstmarkeder. Den internasjonale rådgiveren skal bistå oss slik at vi raskest mulig kan realisere verdipotensialet i de enkelte delene av Aker Solutions», sier Lieungh. Her er det ikke snakk om å nullstille noe som helst.
Mange mener at det er det som har skjedd i denne saken.
Nå skal Aker Solutions bruke vel en måned på å hente fram alle muligheter som ligger i de selskapene de har kjøpt, men ennå ikke betalt for. Det kan fort bli flere gode argumenter for en høy pris.
Nå er heller ikke markedet, summen av aksjemeglere og investeringsrådgivere, feilfri når det gjelder å fastsette pris. Men den internasjonale investeringsbanken er ikke bedre. De kommer neppe opp med noen fasit. De legger sannsynligvis fram ulike måter å beregne transaksjonen på.
En kan komme til å operere med et øvre skikt. Og dersom dette ligger lavere enn det Aker Solutions har betalt, har Aker Solutions et problem. Da er det duket for en rabatt. Men det er ikke sikkert rabatten blir større enn at den dekker alle de timene svindyre advokater og finanseksperter har brukt på denne saken.
For regjeringen er det pinlig at man ikke har oppnådd noe mer enn at Aker Solutions selv skal sjekke om de har betalt en grei pris. De må greie seg med dette halmstrået en måneds tid.
Kjell Inge Røkke har ikke tatt skrekken. Det er han som fortsatt har styringen, enkelt og greit fordi det er han som har størst makt i Aker. Staten eier ikke mer enn 12 prosent av Aker Solutions. Det er ikke nok til å ha avgjørende innflytelse.
Sylvia Brustad må nå stikke fingeren skikkelig ned i jorda og erkjenne de faktiske forhold.
Ap er ikke tjent med at denne saken dukker opp igjen med full tyngde i slutten av mai. Så langt er dette en sak som viser regjeringens avmakt når den vil være en minoritetseier i et aksjeselskap. Det er de som har makten i et selskap som bestemmer.
Røkke er seg selv lik. Det burde staten og de andre som har tegnet aksjer i selskaper der Kjell Inge Røkke har kontroll vite. Den som er «med på leken får sannelig også smake steken» når det er Røkke man leker med.