Erna Solberg, Siv Jensen og Dagfinn Høybråten burde holde seg for god til å hoppe på VG-moralismen. Blås i signaleffektene. Det er en våken og ansvarlig arbeidsgiver som sender 49 Nav-ansatte til Syden, skriver redaktør Magne Lerø .

49 ansatte ved Nav Kristiansand reiser til Sardinia for å styrke arbeidsmiljøet og heve kompetansen. Turen koster 3 770 kroner pr. ansatt. VG slår saken opp over to sider. Hva er problemet? Er det en sak at en arbeidsgiver bruker vel 3000 kroner på kompetanseheving og for å styrke arbeidsmiljøet? Det hadde vært større grunn til å lage en sak om arbeidsgivere som ikke forstår at slikt er vel anvendte penger.

Og når det gjelder bruk av offentlige midler, er det nesten ubegrensede muligheter for å lage saker om med vinkelen ”folk reagerer på at”. Det er VG eksperter på.

Nav er for tiden tildelt rollen som syndebukk og utstillingsvindu for de mest i offentlig sektor som ikke fungerer som det skal. Nav har ikke uten grunn endt opp som et slags fluepapir for negativ omtale. Det tok helt av på nyåret da Nav ikke klarte å utbetale arbeidsledige den trygden de har krav på. Nå har regjeringen lagt flere millioner på bordet, og Nav har klart å komme seg ut av den akutte krisen. Men det vil nok gå lang tid før Nav blir friskmeldt.

Leder for Nav Kristiansand, Sten Reisænen, understreker at prisen hadde blitt omtrent den samme om de hadde valgt et hotell i Norge.

– Jeg mener våre ansatte trenger slike små drops for å se at Nav trenger dem og setter pris på dem, sier Reisænen. Han taler som en god arbeidsgiver. Mediene er fulle av historier om at det for tiden er meget belastende å være ansatt i Nav. Arbeidspresset er for stort, sykefraværet skyhøyt og ansatte er frustrert over å få nye oppgaver uten å ha fått nødvendig opplæring. Noen dager på Sardinia kan bli den reneste balsam for slitne Nav-sjeler.

Men så var det signaleffekten. VG har fått det for seg at Nav her foretar seg noe som folk reagerer negativt på. Det skal ikke mye til.

Assisterende direktør i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Yngvar Åsholt er fullstendig fanget av signaltekningen. Han blir ikke blid, skriver VG, da de ringer og forteller hva som har skjedd.

– Slik reiser kan lett bli misforstått og skade vår troverdighet, sier Åsholt.

Det er jo nettopp det han selv bidrar til.

Åsholt burde gått til kamp mot og ikke lagt seg paddeflat for signaleffektsbekymringene. Han burde forsvart med store bokstaver at Nav bruker 3 700 kr pr. ansatt på kompetanseoppbygging og trivsel. Og gjort det tindrende klart at dette like godt skje på hotell Florida på Sardinia som på hotell Byglandsfjord i Setesdal?

Dette betyr nødvendigvis ikke at alle i Nav eller alle offentlig ansatte nå kan reise til Syden på kurs. Hvordan man vil bruke de midlene som er satt av til miljøtiltak og kompetansebygging, får de enkelte etatsledere ta ansvaret for.

Når det gjelder reiser til kreti og pleti sitter politikerne i glasshus. Men når VG ringer, kan de ikke dy seg for å kaste en stein mot Nav i Kristiansand. Erna Solberg (H) sier det ”sikkert vil oppleves som utrolig provoserende for de mange Nav-brukerne” og at man i offentlig sektor må være forsiktig med hvilke signaler en sender ut. Siv Jensen (Frp) mener ”timingen er dårlig og at Nav har mer enn nok utfordringer overfor sine brukere”. Også Dagfinn Høybråten (KrF) mener timingen er dårlig og at dette har en negativ symboleffekt, men han legger til at ansatte i Nav gjør en heroisk innsats og at de ”skal vite at de verdsettes”.

Det er smålig at Solberg, Jensen og Høybråten å gi Nav i Kristiansand offentlig kritikk slik de gjør. Her hadde de en gylden anledning til å forsvare Nav som arbeidsgiver. De burde blåst i signaleffektene og stått opp mot den lumske moralismen og usunne misunnelsen som rir mye av signaleffektshysteriet.

Hvis politikerne mener det er for mye å bruke 3700 kr pr. ansatt på å styrke arbeidsmiljøet og heve kompetansen, får de si det. Hva som er rett timing, har politikerne ingen forutsetning for å uttale seg om. Ledelsen i Nav Kristiansand mener timingen er helt riktig. Det er nå de ansatte trenger dette. Derfor står Sten Reisænen rakrygget fram som en leder som gjør det han mener de ansatte trenger, og båser en lang marsj i signaleffektene.