Sylvia Brustad går på et nytt sviende nederlag hvis hun krever sterkere innflytelse i Aker. En revisjon av avtalen vil gjøre det enda klarere at hennes plass er i baksetet. Så lenge Røkkegutta ved rattet kjører innenlands må hun bare bli med på ferden, minoritetsaksjonær som hun er, skriver redaktør Magne Lerø.

Sylvia Brustad som onsdag i påskeuken refset Kjell Inge Røkke og Aker-ledelsen offentlig ved å si at hun var frustrert og forbannet, var i går blid og fornøyd siden striden med Aker endelig var løst.

 

Aker-ledelsen har vunnet en fullstendig seier. Det skal holdes en generalforsamling. Det er så. Men en rekke uavhengige jurister har sagt at det ikke er nødvendig, fordi de aktuelle selskapskjøpene har skjedd i et datter selskap til Aker Solutions. Men en slik generalforsamling fremsatte Brustad et krav om. Det hadde mening sammen med kravet om at salgene skulle nullstilles. Det lå implisitt at staten forbeholdt seg retten til å stemme ned de omstridte salgene.

Nå skal det holdes en generalforsamling der staten på forhånd har sagt at de vil støtte de transaksjonene som er foretatt. Man har heller ingen innsigelser på prisen Aker Solutions har betalt. Lars Sponheim kaller generalforsamlingen et fikenblad. Og han får kraftig juling i mediene i dag for å ha sagt at det ikke er noe pent syn å se Brustad skjule seg bak dette fikenbladet.  

 

Generalforsamlingen er en formalitet. Den blir en parademarsj for Kjell Inge Røkke, Øyvind Eriksen og Siemen Lieungh. De kommer til å briljere med hvor smart, strategisk, fremtidsrettet og forretningsmessig interessant det er for Aker Solutions å kjøpe de omtalte selskapene. Og det hele blir strødd sand på. Saken er jo for lengst avgjort. Man skal bare late som om man holder et viktig møte.

  

At regjeringen ville bøye av for Røkke, var ikke overraskende. Signalet om det fikk vi få timer etter Kjell Inge Røkkes pressekonferanse der han harselerte med Sylvia Brustad. Hun svarte med å kun notere seg det han hadde sagt, beklage sine egne uttalelser og be om godt vær. Godt assistert av Karl Erik Schjøtt-Pedersen forberedte hun sin retrett og reduserte sin fallhøye.

Det var overraskende at ikke den sveitsiske banken som har vurdert transaksjonene hadde noen merknader til prisen. Det har vært opplest og vedtatt at Aker Solutions har kjøpt for dyrt. Prising av selskaper i disse dager er ingen eksakt vitenskap. Da det ble kjent at Telenor ville satse stort i India, svarte markedet med å sende aksjekursen ned. Det som kan være god strategi på lang sikt, kan bli møtt med tommelen ned fra markedet i en situasjon hvor det er mangel på kapital.

Nå godtar regjeringen prisen. Det kan de gjøre fordi det er to mot én, den sveitsiske banken og Dnb NOR Markets mot Pareto. Pareto mener Aker Solutions kan ha betalt rundt en halv milliard for mye for de aktuelle selskapene.

Den egentlige grunnen til staten gir seg på prisen, er at de innser at de ikke kommer noen vei med Røkke og Aker. De kan ikke dra denne saken med seg inn i valgkampen.  Sylvia Brustad har ikke sagt rett ut at regjeringen føler seg lurt av Kjell Inge Røkke, men dette inntrykket er blitt skapt. Nå snakkes det om at man skal se nærmere på aksjonæravtalen mellom Aker og staten. Nå kan Sylvia Brustad gå i baret igjen.

De finnes sterke krefter blant de rødgrønne som krever at staten skal få sterkere innflytelse over det som skjer i Aker-sfæren. Og opposisjonen kritiserer Brustad og hennes folk for å sove i timen. Men Kjell Inge Røkke og ledelsen i Aker vil aldri gi staten avgjørende innflytelse over forretningsmessige forhold. I alle fall ikke etter årets påskedrama. Det viser jo at staten ikke er kompetente til å utøve et aktivt eierskap på et forretningsmessig nivå.  

LO-leder Roar Flåthen sier det rett ut i VG: «Fremstillingen av saken har vært svært unyansert. At staten ikke kan styre et selskap som minoritetseier, visste jo alle. Hensikten med eierskapet i Aker var å sikre at selskapet forble på norske hender», sier Flåthen. Hverken mer eller mindre. Og det er denne holdningen staten avslører på det omtalte møte 13. mars. Her er departementsråden med følge klar over at de sitter i baksetet. De roper bare fram til sjåføren: Kjør pent, hold alle trafikkreglene, sørg for at vi kommer trygt fram til rett tid. 

De vet at de har satt seg inn i bilen med Røkke og hans utvalgte ved rattet. Han er en glimrende sjåfør, men han har i årevis også kjørt som et svin. Det mener i alle fall hundrevis av småaksjonærer.

  

Er det synd i småaksjonærene i Aker Solutions som nå får selskaper for 1,9 milliarder i fanget? Egentlig ikke. De har en ledelse og et styre som mener selskapet er tjent med dette. Og de har med vitende og vilje gått inn i et selskap der Kjell Inge Røkke har kontrollen. De kjenner Røkkes behandling av andre småaksjonærer. De har frivillig valgt å være i kompaniskap med Røkke.

  

Hvis Sylvia Brustad vil unngå bråk, må hun holde fingrene fra fatet. Hun kan ikke tilta seg en makt som hun ikke har som minoritetsaksjonær. Hun kan ikke bruke politisk makt mot et børsnotert selskap. Den leksen bør hun nå ha lært. Men det er nok av de i den rødgrønne fløy som ennå ikke har forstått hvordan staten kan utøve sin eierrolle.

  

Aker-ledelsen kan innkassere en stor seier. De bør kjenne sterkt på bismaken. De har drevet elendig saksbehandling og de fremstår som et selskap som ikke lever opp til dagens krav til god eierstyring og styrearbeid. Når de nå har vunnet kampen, burde de ha tatt mer selvkritikk enn de har gjort så langt.