Statsministeren overvåket. Det er ikke så ille som det høres ut. Sannsynligvis er det en misforståelse grunnet i upresise retningslinjer, i verste fall en tjener som er blitt vel ivrig i tjenesten, skriver redaktør Magne Lerø.  

Forsvarets sikkerhetstjeneste har som oppgave å overvåke Forsvarets datatrafikk. Forsvaret har også såkalte «sikre datalinjer» som statsforvaltningen vanligvis ikke benytter seg av. Men sikkerhetstjenesten har også fått ansvar for datasikkerheten til statsministerens kontor og toppledelsen i departementene. Av praktiske grunner skal disse ha vært koblet opp mot Forsvarets sikre datanett.

Hvis overvåkerne i Forsvarets sikkerhetstjeneste oppdager noe som kan være brudd på sikkerhetsbestemmelsene, lager de ikke en rapport og oppretter en mappe på synderen. De gir beskjed. Sannsynligvis er det en ansatt ved Statsministerens kontor som har fått beskjed fra sikkerhetstjenesten om at han har brutt sikkerhetsbestemmelsene. Så har saken begynt å rulle.

Det er meningen at statsministeren skal kunne gjøre seg nytte av de mest sikre datalinjene vi har her i landet. Men det er ikke meningen at det skal sitte noen i Forsvarets sikkerhetsstab å passe på hva statsministeren og andre toppolitikere foretar seg.

Det er ikke noe så langt som tyder på at statsministeren eller andre har blitt satt under overvåking. Det er altså ikke noen spesiell årsak som ligger bak. Det virker som om det har utviklet seg en praksis som har ført til at noen sitter og følger med på det statsrådene og deres nærmeste foretar seg. Man kan ikke tilby sikkerhet hvis man ikke følger med.

Den floken som nå har oppstått, kan skyldes at regelverket ikke er presist nok. De ansvarlige har oppfattet sin instruks slik at det skal overvåke alt som skjer. Men det er meningen at man skal lukke øyne og ører for alt som politikerne foretar seg. De skal ikke overvåkes. Man skal bare passe på at datatrafikken deres er trygg, det vil si at ikke innhold kommer på avveie ved at andre får innsyn.

Dette er blitt en stor sak fordi Kripos er koblet inn for å etterforske hva som har skjedd. Slik måtte det skje. Forsvaret kan ikke granske seg selv.

Kripos har selvsagt lagt lokk på etterforskningen. De vil ikke si noe før de har funnet ut hva som faktisk har skjedd. Deretter må de ta stilling til om noen har gjort noe ulovlig.

Jens Stoltenberg kan heller ikke si noe annet enn at han er trygg på politiet kommer til bunns i saken.

Statsministeren overvåket – det ligger skandale i luften. Sannsynligvis er denne saken langt fra så ille som det kan høres ut som.

Den eneste som uttaler seg klart og tydelig er sjefen for Forsvarsstaben, viseadmiral Jan Eirik Finseth. Han sier til VG at de selv ikke har mistanke om at de har gjort noe galt og understreker at de har strenge sikkerhetsrutiner som etterleves.

Kanskje er det han som har rett, altså at det ikke har skjedd noe ulovlig. Det er bare blitt slik. Noen burde kanskje ha gitt beskjed om at overvåkerne i Forsvaret ikke skulle følge med på det politikerne foretok seg. Men kan man garantere for sikkerhet uten å overvåke.

Meningen er i alle fall ikke at man skal gi beskjed til politikerne om brudd på sikkerhetsbestemmelsene. Det burde statsministeren kontor eller ledelsen av sikkerhetstjenesten ha gitt beskjed om. Det kan være denne beskjeden er gitt. I så fall kan det være en som er blitt vel ivrig i tjenesten og har gitt beskjed til en politiker om at han beveget seg inn sikkerhetsmessig syltynn is.

Så lenge vi ikke vet hva som faktisk har foregått og motivene for det, blir dette spekulasjoner. Sannsynligvis ender denne saken med at ingen hoder må rulle, men at det blir en presisering av at det ikke meningen at Forsvarets sikkerhetstjeneste skal overvåke statsministeren, men de skal passe på at det ikke er andre som overvåker det han foretar seg via nettet.