Ikke statsministeren. Ikke kongen heller? Denne saken handler i alle fall om en statsråd som må gå veien om Kripos for å tvinge fram den sikkerheten hun som politisk leder mener hun trenger og som Forsvaret ikke kan gi henne, skriver redaktør Magne Lerø.

Statsminister Jens Stoltenberg er ikke blitt overvåket likevel. Det slår statssekretær Espen Barth Eide fast. Hvordan vet han det? Kripos har ikke sagt noe. Har han fått informasjon under hånden fra Kripos?

Så var da altså saken ikke så delikat. Statsministerens og hans nærmeste har fått sende e-poster og surfe på nettet i fred, uten at en dataekspert i Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) har hengt over skulderen på dem. Men kongen da? Det er jo like ille at han er blitt overvåket. Hva er det Harald og hans familie holder på med som påkaller overvåkernes oppmerksomhet?

Forsvaret innså fort at her hadde de gjort en tabbe. Derfor skrev de brev til Slottet og beklaget. Skrev VG. I går skrev Aftenposten at Kongen og hans hoff ikke er blitt overvåket. Forsvaret har ikke sendt noe brev. Ikke kongen heller? Ari Behn, vet VG om de holder et øye med ham? Det kan altså virke som om saken ikke har så pass delikate dimensjoner som landets største avis vil ha det til. Men vi kan jo aldri vite. Kripos har ikke konkludert.

Er det en av Knut Storbergets medarbeidere som er har vært inne på en side med såpass hard porno at FOST syntes de måtte gripe inn? Leste han en novelle på Cupido eller er det hardere sider enn dette som skal til før FOST slår til? Statsministeren, kongen, porno – dette selger en i alle fall aviser på.

Dette kan være en meget alvorlig sak. Det kan godt være den bør få konsekvenser for noen sjefer. Det sies og skrives mye sant om overvåkingens fare og vesen. Og med rette pekes det på at overvåkerne kan begå overtramp. Det var vi drøssevis av eksempler på. Noen orker ikke vente på Kripos før de fyrer av kanonene. Nå føres det en dersom, såframt, i fall-debatt. Dersom statsministeren er blitt overvåket, så… nå er han ikke blitt det. Dersom overvåkerne leser Slottets e-poster, så… nå har visst ikke det skjedd likevel. Eller?

Anne-Grete Strøm Erichsen er en tro tjener som er opptatt at alt skal være skikkelig og ryddig. Det krever sin kvinne å holde forsvarssjef Sverre Diesen i ørene. Disen og Strøm-Erichsen var sammen om å kaste mistanke om korrupsjon over en rekke offiserer i Forsvaret. Noen tilfeller endte hos Økokrim. Dette ble det fint lite av.

Vi får se om myndighetene vinner fram i retten mot Forsvarets ombudsmann, Kjell Arne Bratli. Han nekter å betale en bot på 75 000 kroner knyttet til en golftur i Spania der sjefer i Siemens betalt det meste. Kontreadmiral Atle Torbjørn Karlsvik nektet også for at han hadde gjort noe ulovlig. Her gikk departementet på et gedigent nederlag. Det ble nærmest full seier til Karlsvik i retten. Man pengebruken hans er det all mulig grunn til å kritisere.

Nå har Anne-Grete Strøm Erichen gått til politiet uten å ha Sverre Diesen med på laget. Diesens stabssjef, viseadmiral Jan Eirik Finseth, har nærmest garantert for at FOST ikke har gjort noe galt. Han har ikke mistanke om det engang. Strøm-Erichsen har mistanke. Hun er politiker og må sikre seg.  

Forsvaret er stedet for maktkamper. Det er som regel spenninger mellom de organer som har ansvar for overvåking og sikkerhet i et land. I den situasjonen som har oppstått, forsøker en del aktører å utnytte situasjonen til egen fordel. Det er ikke så spesielt at staten anmelder et forhold og ber om etterforskning. Det er spesielt at en statsråd gjør det. Enda mer spesielt er det at sjefene som har det overordnede ansvar rykker ut og sier deres politiske leder tar feil, det har ikke skjedd noe galt.

Denne saken handler om makt og kontroll. Den handler sannsynligvis også om at en eller flere i FOST har begått en tabbe og at det er delte meninger og uklarhet om hvor grensene for KOST ansvar og myndighet går. Dette kan også komme til å handle om en fjær som ble til syv høns og en statsråd som må gå veien om Kripos for å tvinge fram den sikkerheten hun som politisk leder mener hun trenger. Å anmelde noe er en demonstrasjon av makt. Særlig når ledelsen for den etaten som blir anmeldt, sier det ikke har skjedd noe galt.