Klarer Hanssen å lokke og drive legene ut av sykehusene og få kommuner til å bygge ut billige «sykehus light», kan helsereformen få stor betydning. Noe større forskjeller i helsetilbudet får vi leve med, skriver redaktør Magne Lerø .
Helseminister Bjarne Håkon Hanssen legger nå ut på misjonsreise for sin egen helsereform. Oppgaven er ikke mindre enn å overbevise kommuner og leger om at den medisinen han nå foreskriver, vil gjøre helsevesenet frisk og rørig. Sykepleierne ser ut til å være overbevist allerede. Det er kommunepolitikerne og legene som kan gjøre at Hanssens reform bare blir en flopp.
Hanssen vil ta 20 prosent av bevilgningene til sykehusene og gi til kommunene. Kommunene har dermed penger til å behandle og se til syke mennesker der de bor i stedet for å sende de til dyre, spesialiserte sykehus hvis det ikke er medisinsk grunnlag for det. Det skal for eksempel bli slutt på at pasienter som er ferdigbehandlet, blir værende på sykehus fordi kommunen en ikke har et tilbud til dem. Små kommuner vil ha problemer med bygge opp helsesentre eller ulike typer «light-sykehus»-tjenester. Helsereformen er derfor et kraftig argument for at små kommuner bør slå seg sammen. Senterpartiet vil minst av alt her i verden presse kommuner til å slå seg sammen. Så Hanssen understreker derfor at det er fullt mulig for nabokommuner å samarbeide for å møte de utfordringer helsereformen representerer.
Skal Hanssen lykkes, er han avhengig at kommunene tar utfordringen. I utgangspunktet vil de være positive. Kommuner liker å få økt bevilgninger som de får ansvaret for å forvalte. Men makter ikke kommunene å ta grep, ender det bare med at pasienter blir sendt til sykehusene som i dag.
Hanssens helsereform forutsetter også at legene vil sette seg i bevegelsene, fra sykehusene til kommunene. Leger vil helst jobbe på sykehus. Her har man et sterkt faglig miljø og møter faglige utfordringer. Når flere pasienter skal forbli i kommunene og ikke på sykehuset, må legene følge etter. Legene kan ikke beordres. De må lokkes og overtales. Men staten har også en styringsmyndighet. Gjennom sykehusene kan staten styre antall stillingshjemler, en kan fastsette krav til fastlegene som lever av offentlige tilskudd og ta styring med utdannelse av spesialister. Hanssen gjør det klart at flere leger må bruke mer til på sykehjem og i primærhelsetjenesten.
Skepsisen i legekrefter er til å ta og følge på. Hansen satser på dialog og få legene med på at dette er den riktige måten å organisere helsevesenet på. Han må nok fram både med gulrot og pisk for å bevege hvitfrakkene til å møte pasientene der de er.
Hvis kommunene lykkes med å skape gode faglige miljøer, vil overgangen fra sykehus til primærhelsetjeneste bli lettere for legene.
En nøkkel til å få kontroll med eksplosjonen i sykehusvesenet, er å trekke ressurser ut fra der hvor det er dyrest å behandle til der hvor det er enklest. Bjarne Håkon Hanssen er på rett vei. Helsereformen er dessuten et insitament for små kommuner til å slå seg sammen. Det vil bety et bedre og sikrere tjenestetilbud til befolkningen på flere områder.
Hanssen håper han legger ut på en hyllingsreise i dag. For han er dette også valgkampstart. Dette kan bli en god sak for Hanssen og Ap. Opposisjonen har ikke funnet så mye å sette fingeren på. I valgkampen dreier det seg mye å hva partiene vil bruke mer penger på. Det er positivt at vi kan få en debatt og en reform på det området hvor kostnadene har eksplodert. Det vil skje fortsatt i årene fremover som følge av at vi lever lenger og at antallet eldre som har behov for både helse og sykehustjenester vil øke kraftig. Da gjelder det at vi har organisert helsevesenet slik at ressursene blir brukt effektivt.
Når staten delegerer ansvar til kommunene, betyr det at kommunene vil løse utfordringene på ulike måter. Det kan bety større forskjeller med hensyn til hva pasientene tilbys. De forskjellene har vi i dag, for eksempel innen eldreomsorgen. Det er neppe grunn til å overdrive denne de forskjeller som kan oppstå. Leger vil fortsatt sørge for at man kommer til en sykehus der liggedøgnene er dyre når man har en diagnose som tilsier det. Ordføreren kommer nok ikke til å gripe inn og be kommunene leger gjøre det de kan fordi det ikke er penger igjen til å sende pasienter på sykehus.