Hadde arbeidsforholdene i Telenor eller Statoil vært like elendige som på norske sykehus, ville rødgrønne politikere sporenstreks ha krevd Jon Fredrik Baksaas og Helge Lunds hoder på et fat. Når det er politikerne selv som har ansvaret, bryr man seg knapt, skriver redaktør Magne Lerø .

Arbeidstilsynet har kontrollert landet 27 største helseforetak som sysselsetter over 100.000 ansatte. 18 av disse bryter arbeidsmiljøloven.

«Flere helsearbeidere blir syke. Mange som står i jobb, burde vært sykemeldt. Det blir de på sikt», sier Pål Lund som er prosjektleder for undersøkelsen til Vårt Land.

Tilsynets rapport dokumenterer at arbeidsmiljøloven blir brutt ved at tidspresset stadig øker, arbeidsoppgavene er for store i forhold til tid og ressurser, en av fire får belastningsskader, skader blir ikke forebygget, ansatte opplever uheldige arbeidsbelastninger og kartlegging av potensielle farer er mangelfull.

Dette er egentlig gammelt nytt i den forstand at Arbeidstilsynet flere ganger tidligere har pekt på at arbeidssituasjonen er uholdbar ved flere av landets sykehus. Det drives regelrett rovdrift på medarbeiderne på flere avdelinger. Det er ingen grunn til å undre seg over at ansatte i helsevesenet går av med AFP så snart de får mulighet til det. Og mange helsearbeidere blir uføretrygdet før de fyller 62 år, forståelig nok. De har rett og slett ikke helse til å løpe så fort i gangene og løft så tungt og ofte som det må gjøres i helsevesenet.

Hvis helseforetakene sammenligner sin egen rapport med forrige ukes rapport fra Arbeidstilsynet om tilstanden i Nav, kan de selvsagt si at det står enda verre til der. Det er en dårlig trøst. Det er ille at det er sykehusene og Nav som ikke klarer å behandle sine ansatte på en skikkelig måte.

Det er ledelsen ved sykehusene som blir sittende med ansvaret. De er mellom barken og veden. De våger ikke lenger skrike ut det som er sant, at de ikke er i stand til å gi alle pasientene den hjelp de har krav på uten at det går ut over de ansatte. De er for få mennesker som skal gjøre for mye.

Slik holder man på år etter år i helsevesenet. Politikerne våger ikke å si hva helsevesenet skal nedprioritere. Derfor blir det ikke samsvar mellom befolkningens forventninger og de ressurser som er til disposisjon. Vi er inne i en ond sirkel.

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen reiser nå land og strand rundt og sier det skal bli bedre. Mulig det. Men det er flere år til helsereformen kan begynne å virke. Om det er slett ikke sikkert vi får de forventede effekter ved å veve kommuneøkonomien inn i sykehusøkonomien. Hovedtrekkene i Hanssens helsereform er rettet inn mot å løse de utfordringer som vil øke i tiden fremover. Men vi kan ikke reformere oss ut av den situasjonen at det ikke er samsvar mellom forventninger og ressurser.

Det er pinlig for de rødgrønne at de ikke klarer å gi de ansatte tilfredsstillende arbeidsforhold der de selv har ansvaret. Hadde Arbeidstilsynet avdekket tilsvarende forhold hos Telenor eller Statoil, ville noen ha krevd Jon Fredrik Baksaas og Helge Lunds hoder på et fat umiddelbart. Da ville det blitt svingt med storslegga med påstander om å prioritere profitt fremfor ansattes helse og å ofre ansatte på lønnsomhetens alter.