Hva er det styret i Ahus tenker på – granske sjefens lederstil? De vet da mer enn nok. La ham leie inn en rådgiver som kan styrke samarbeidet i sykehuset eller så må de finne seg en annen sjef, skriver redaktør Magne Lerø .

Nå ser det ut til at styret ved Ahus vil granske administrerende direktør Erik Kreyberg Normann. Bakgrunnen er at 18 sjefer som rapporterer til ham har sluttet i løpet av de fire årene han har vært sjef. 10 av de sier til VG at Normanns lederstil er grunnen. Og tre av de som slutter kritiserer Normann for å være hissig, truende, kontrollerende og for å blande seg inn i detaljer. En av lederne forteller at konflikten med Normann fikk helsemessige konsekvenser for henne.

 

Men meningene om Normann som leder er delte. Det er folk som har sluttet som nå retter kritikk mot ham. Naturlig nok. En underordnet vegrer seg mot rykke ut med kritikk av sin sjef offentlig. Avdelingssjef Else Marit Rong Krogstad kan imidlertid fortelle til VG at hun har snakke med 47 av 70 avdelingssjefer som sier de har tillit til Norman som direktør. Selv betegner hun ham som er god leder.

 

Det er ikke noe nytt for styre og ledelsen i helseforetaket at en del er kritiske til Normanns lederstil. Men når kritikk mot daglig leders lederstil brettes ut i VG dag etter dag, kan ikke styret la det skure og gå. Først kunne styreleder Peder Olsen fortelle at de hadde full tillit til Normann, men at han selv, et styremedlem og to representanter fra de tillitsvalgte skulle undersøke saken nøyere. Det var ikke alle fornøyd med. Hvis man skal granske, bør det være nøytrale granskere som gransker, hevdet de.

 

Sist fredag uttalte Olsen seg på en måte til VG og Romerikes Blad som tyder på at han vil granske sin daglige leder. Skjønt granske og granske. Til Romerikes Blad sier Olsen at han vil ha ”klarhet i om det er noen arbeidsmåter som trenger forbedring”. Og VG skriver at styret vil nå ”undersøke Normanns lederstil”.

 

Det virker ikke som om styret vet hva de vil. De vet da mer enn nok. De vet at 10 av 70 sjefer mener Normann er en så pass dårlig leder at de ikke vil jobbe under ham. Flere av de har fortalt om sine opplevelser til VG. Men det virker som om flertallet av lederne i Ahus synes det er bra at de har en leder som er sterk og tydelig.

 

Styret kommer ikke til å bli særlig klokere om de sender noen granskere inn i sykehuset. De vet mer enn nok. Styret må bestemme seg. Hvis de ikke mener Normann gjør en god nok jobb, må de skifte ham ut. Men det at 10 av 70 ledere i løpet av fire år trekker seg på grunn av sjefen, er ikke en god nok grunn til å sparke Normann. Det kan være Normann er sjeleglad for at disse har forsvunnet for de han ikke ha vært fornøyd med innsatsen de har gjort. Det har vært store omstillinger ved sykehuset, og i slike prosesser skjer det alltid en stor utskifting av ledere. I sykehusene er det kamp om posisjoner og der mangler det ikke på mennesker som markerer sitt revir.

 

Normann kjører på. Han opptrer med styrke og sikkerhet. Han har regnet med at han har styret i ryggen. Han har hatt en rekke lederstillinger, har bred erfaring og har vært forsker. Han har tydeligvis et godt hode, en solid dose selvtillit og kraft og vilje nok til å lede kompliserte omstillingsprosesser. Men senser han god nok hvordan hans styrke kan virke på andre mennesker? Sannsynligvis ikke.

 

Sjefer som blir veldig varme i trøya, som er strerke, målbevisste og som også bruker sin egen utålmodighet og temperament i måten de opptrer som ledere på, står i fare for at man feilberegner hvordan ens ledelse virker som andre.

 

Hvis sjefer ikke møter korrektiv, men blir for sterk, selvsikker og maktfokusert, kan en ende opp som Gerd-Liv Valla.   

 

Når daglig leder har problemer, kan styret enten be administrerende direktør forklare seg og rydde opp. I en slik situasjon kan det være lurt å taue inn utenforstående for å gi råd. En som kommer utenfra vil gjerne ha nye perspektiver og synspunkter på hva som kan gjøres for å komme videre. En slik modell baserer seg på at styret har tillit til administrerende direktør og at han er i stand til å løse problemene som har oppstått.

 

Den andre ytterligheten er å sette i gange en gransking. Maksimodellen av en gransking var det LO satte i gang for å finne ut av hva som hadde skjedd i forholdet mellom Gerd Liv Valle og Ingunn Yssen. Det tok månedsvis og kostet millioner. LO valgte jurister til å lede granskingen. De koblet inn psykologer og psykiatere.

I Kirkens Nødhjelp ba styret Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og å finne ut av hva som var galt med arbeidsmiljøet.

 

Hvis styret vil granske en daglig leders lederstil, kan det fort oppleves som mistillit.

 

Da konflikten rundt Karen Espelund i Norges Fotballforbund dukket opp, forsøkte hun og styrelederen og opptre samlet. Det endte med at hun trakk seg, fordi hun ikke i realiteten hadde de støtte i styret som hun trengte for å gjøre jobben sin. De kan ende opp slik i Ahus også.

 

Eller så ender det opp med å konstatere Normann er ikke perfekt som leder, men han er til å leve med.